Generelt

Torghatten ASA er morselskapet i konsernet og har sin forretningsadresse i Brønnøy kommune, med kontor både i Brønnøysund og Trondheim. Konsernets hovedaktivitet er innenfor persontransport i Norge. Virksomheten kan deles inn i segmentene sjø-, buss- og flytransport samt annet maritimt og øvrig virksomhet.

Selskapet er notert på OTC-listen og hadde ved årsskiftet 1766 aksjonærer.

Virksomheten

Sjøtransport
Konsernet opererer en flåte på omtrent 100 fartøy.

Driften foregår langs hele kysten fra Oslofjorden i sør til Troms fylke i nord, og opereres gjennom flere datterselskap. Den største virksomheten innenfor dette segmentet er Torghatten Nord AS i Nordland og Troms, men det er også betydelig aktivitet i Torghatten Trafikkselskap AS på Helgeland, FosenNamsos Sjø AS i Midt-Norge og Hordaland, samt i Bastø Fosen AS i Oslofjorden. Bastø Fosen AS driver landets største ferjesamband mellom Moss og Horten. Sjøtransporten i konsernet teller ca. 1500 ansatte og har en omsetning på 2,4 milliarder kroner.

Landtransport
Konsernet er en betydelig aktør innen landbasert kollektivtransport med buss, og har eierskap til omtrent 1480 busser gjennom sine datterselskap.

Driften foregår fra Agder fylke i sør til Troms fylke i nord, og opereres gjennom flere datterselskap. Norgesbuss er den største virksomheten med kontraktskjøring i Oslo for Ruter AS og i Stavanger for Kolombus, samt Flybussekspressen AS. Trønderbilene as driver buss- og verksteddrift i begge Trøndelagsfylkene og Hedmark, Sørlandsruta AS tilsvarende i Agder og Torghatten Buss AS i Nordland og Troms. Busstransporten i konsernet teller ca. 2300 ansatte og har en omsetning på 2,1 milliarder kroner.

Flytransport
Konsernet opererer 41 fly gjennom datterselskapet Widerøe. 

Widerøe AS er Nordens største regionale flyselskap, med 3000 medarbeidere og en årlig omsetning på 4,6 milliarder kroner. Selskapet driver både kommersielle ruter samt anbudsruter på kortbanenettet i Norge. 

Annen maritim- og øvrig virksomhet
I disse segmentene inngår selskaper som driver annen transportvirksomhet, maritim entreprenørvirksomhet, samt konsernets eierskap i shippingvirksomhet. 

Maritim entreprenørvirksomhet drives gjennom selskapene Secora AS og Maritime Venture AS. I konsernet Maritime Venture AS inngår Seløy Undervannsservice AS som det største selskapet. 

Konsernet eier en betydelig andel i det børsnoterte transportselskapet NTS ASA. Selskapets hovedaktivitet er transport- og servicetjenester primært rettet mot havbruksnæringen. NTS sin hovedaktivitet foregår i datterselskapet Norsk Fisketransport AS, som driver brønnbåtvirksomhet.

Konsernet har eierskap i noen shippingvirksomheter, hovedsakelig innen olje- og offshorerelatert virksomhet. For tiden driftes ingen av skipene i egen regi.

Hendelser i 2016

Følgende hendelser trekkes frem for 2016:

• Torghatten ASA kjøper 15 % av aksjene i WF Holding AS fra Nordland Fylkeskommune og eier etter det 66 % av aksjene i WF Holding AS.
• Torghatten ASA kjøper gjennom datterselskapet WF Holding AS de siste 20 % av aksjene i Widerøe AS fra SAS. WF Holding AS eier etter oppkjøpet 100 % av Widerøe AS.
• FosenNamsos Sjø AS inngår kontrakt med AtB om fergedrift i sambandet Flakk-Rørvik i Sør-Trøndelag. Kontrakten har en ramme på ca. 1,1 milliard og gjelder fra 1. januar 2019 til 31. desember 2028, med mulighet for ett års forlengelse.
• Torghatten Nord AS inngår kontrakt med Nordland Fylkeskommune for fergedrift på Kystriksveien. Dette gjelder en videreføring av kontrakten for sambandene Forøy – Ågskaret og Jektvik – Kilboghamn på Rv17. Driftsperioden er fast for 4 år med oppstart 1. januar 2017 og med opsjon på forlengelse på ytterligere ett år. Kontrakten har en ramme på 285 MNOK inkl. opsjonsåret.
• Torghatten Nord AS inngår stor fergekontrakt med Statens Vegvesen for drift av fergesambandet Halhjem – Sandvikvåg på E-39 i Hordaland fylke. Kontrakten er inngått for en fast periode fra 2019 til 2026 og deretter 5 x 1 års opsjoner. Samlet kontraktsverdi inklusive opsjonsår er på ca. 5 milliarder.
• Widerøe inngår kontrakt for samtlige anbudsruter i nord. Anbudsperioden er 5 år fra april 2017. Omsetning i anbudet, inkludert tilskudd, har en forventet verdi for hele kontraktsperioden på opp mot 5 milliarder.
• Widerøe viderefører driften av sin virksomhet i Sør-Norge etter at det i september 2015 ble klart at Widerøe fortsatt skal betjene kortbanenettet i Sør-Norge for perioden 2016 til 2020.
• Widerøe Ground Handling AS overtar virksomheten til SAS Ground Handling på alle regionale flyplasser i Norge. Dette inkluderer overtakelse av medarbeidere, bygninger, utstyr og handlingkontrakter på 14 flyplasser. Selskapet betjener både SAS, Widerøe og eksisterende kunder.
• Norgesbuss AS starter opp med busskjøring på Nord Jæren etter at Norges største busskontrakt ble inngått med Kolumbus i oktober 2015. Stavanger er nytt geografisk området for Torghatten.
• Trønderbilene AS starter opp kjøring i Valdres etter inngåelse av kontrakt med Opplandstrafikk i 2015. Kontaktens gjelder busskjøring i 8 år.
• Bygging av tre ferger for fergesambandet Bastø Fosen AS pågår gjennom hele 2016 og to av fergene blir levert til Horten i desember 2016. De eksisterende fergene i sambandet gjennomgår oppgraderinger i 2016.
• Widerøe inngår avtale med Embraer om kjøp av tre Regional Jet for levering i 2018 med opsjon på levering av ytterligere 12 fly.  

 
Konsernet har lagt bak seg et godt driftsår, og vi har gjennom signering av nye kontrakter styrket vår posisjon som en av landets største aktør innen persontransport.

Økonomi

Resultat
Konsernet oppnådde et resultat før skatt på 590,1 MNOK for 2016, mot 483,4 MNOK i 2015. Sum driftsinntekter var 9.386 MNOK, mot 8.574 MNOK i 2015. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 1.345,2 MNOK i 2016, mot 1.194,7 MNOK i 2015. Driftsresultat viser et overskudd på 732,8 MNOK mot 547,4 MNOK året før. 

Morselskapets resultat før skattekostnad utgjør 45,7 MNOK mot 33,3 MNOK året før. Resultatet etter skattekostnad utgjør 44,2 MNOK mot 21,2 MNOK året før. Driftsinntektene i morselskapet var 13,1 MNOK mot 15,2 MNOK året før.

Konsernet har en likviditetsbeholdning på 942,3 MNOK ved utgangen av 2016 mot 799,9 MNOK året før. Nærmere informasjon om kontantstrøm i egen oppstilling. Konsernet er gjennom sin virksomhet utsatt for renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og oljeprisrisiko. Konsernet benytter derivater og andre finansielle instrumenter for å redusere disse risikoene. Mer om dette i note 22 og 23.

Balanse

Sum balanseverdier i morselskapet utgjør 1 269 MNOK mot 1 369 MNOK året før.
I konsernet er tilsvarende tall 8 091 MNOK og 7 546 MNOK. Av anleggsmidlene på 5 899 MNOK utgjør varige driftsmidler 5 651 MNOK. 

I morselskapet er egenkapitalen endret fra 804,5 MNOK til 798,1 MNOK og i prosent endret fra 58,7 prosent til 62,9 prosent. Tilsvarende er tallene for konsernet endret fra 27,9 prosent til 29,7 prosent.  Konsernet har 30 prosent som strategisk mål for egenkapitalandelen. 

Markedsforhold

Det er stor konkurranse innenfor persontransport i alle segmentene vi opererer i. Det meste av aktiviteten etableres via anbudskonkurranser som løpende legges ut.  

Spesielt på sjøsiden medfører anbudene betydelig kapital for å være med, og i enkelte anbud kreves milliardinvesteringer. Det er store krav til miljø, og alle nye anbud har krav om null- og lavutslippsløsninger på fartøyene. 

For bussvirksomhet har store deler av produksjonen vært ute på anbud de siste årene. En del anbud vil i de kommende årene komme ut på nytt for ny periode. For å være konkurransedyktig stilles det store krav til effektivitet. Det er også for buss krav om ny teknologi, og gamle busser fases ut. 

For flytransport er det også betydelig konkurranse og da spesielt på de kommersielle rutene. Det har vært en stor økning i avgiftene på norske innenriksruter de siste årene. Dette rammer spesielt de minste flyene på de korteste strekningene. Endrede rammebetingelser var en medvirkende årsak til at Widerøe startet vurderingen av nye og større fly med annen teknologi. Dette resulterte i at Widerøe i starten av 2017 inngikk avtale med den brasilianske flyprodusenten Embraer om levering av tre jetfly, med opsjon om kjøp av flere. Widerøe vil derfor fra 2018 introdusere Regional Jet i flyflåten. Det er viktig å ha høy fokus på effektiv drift for å kunne fortsette som aktør både på kommersielle ruter og på anbudsruter i fremtiden.  

Det er konsernets mål at den sterke posisjonen vi har som et ledende nasjonalt transportkonsern skal opprettholdes og videreutvikles. Samlet hadde konsernet
over 70 millioner passasjer på våre transportmidler gjennom 2016.

Eierstyring og selskapsledelse

Konsernet legger opp til å følge de kravene som følger av ”Norsk anbefaling om 
eierstyring og selskapsledelse av 30. oktober 2014”. Prinsippene for eierstyring 
og selskapsledelse skal sikre en hensiktsmessig rolledeling mellom eierne, styret og den daglige ledelsen. En hensiktsmessig rolledeling skal sørge for at det fastsettes
mål og strategier, at vedtatte strategier implementeres i praksis, og at oppnådde resultater er gjenstand for måling og oppfølging. Videre skal prinsippene bidra til at konsernets virksomhet er gjenstand for betryggende kontroll. En hensiktsmessig rolledeling skal over tid bidra til størst mulig verdiskapning til beste for aksjonærene og øvrige interessegrupper.

Eierstyring og selskapsledelse skal bygge på følgende hovedprinsipper:

• Føre en åpen, pålitelig og relevant kommunikasjon med omverdenen om selskapets virksomhet og forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse.
• Ivareta selvstendighet, uavhengighet og habilitet i rolledelingen mellom eiere, styre og ledelse.
• Praktisere armlengdes avstand ved transaksjoner med nærstående parter.
• Likebehandle alle aksjonærer.

Viktige kanaler for virksomhetsstyring er:

• Generalforsamlingen er selskapets høyeste organ, og gir samtlige aksjonærer rett til å stemme i sentrale saker.
• Omfanget av virksomheten er nedfelt i vedtektene.
• Styret har det overordnede ansvar for forvaltning av selskapet og tilsyn med ledelsen.

Godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte legges frem for generalforsamlingen i selskapet som en orienteringssak. Lønn og eventuell annen godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret i selskapet. Styret i selskapet har delegert ansvaret for fastsettelse av lønn til øvrige ledende ansatte til konsernsjef. Konsernet baserer sitt hovedprinsipp for lønnsfastsettelse etter et markedsprinsipp. For ytterligere informasjon vises til noter til regnskapet.

Arbeidsmiljø og personalforhold

Fravær
Totalt for 2016 ble konsernets totalfravær 7,4 prosent, en forbedring fra 7,7 prosent i 2015. Korttidsfraværet var i samme periode 2,0 prosent mot 2,2 prosent året før. 

Morselskapet hadde et totalfravær på 2,6 prosent i 2016.

Innenfor virksomhetsområdet Sjøtransport var det totale sykefraværet 8,2 prosent i 2016 mot 8,3 prosent i 2015. 

Innenfor virksomhetsområdet Landtransport var det totale sykefraværet 7,8 prosent i 2016 mot 8,5 prosent i 2015.

Innenfor virksomhetsområdet Flytransport var det totale fraværet 6,7 prosent i 2016 mot 6,5 prosent i 2015.

Fraværsoppfølging er et viktig fokusområde for konsernet og det arbeides systematisk med både opplæring og tiltak i selskapene. Ledere er nøkkelpersoner i dette arbeidet, og konsernets ressurser på området er forsterket for å kunne yte bedre bistand til disse. 

Skader

Antall personskader omhandler både egne ansatte og passasjerer.

Sjøtransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 17 personskader med fravær i 2016 mot 12 i 2015. Passasjerskader teller 5 i 2016, en gledelig nedgang fra 12 i 2015. Ingen personskader er klassifisert som alvorlige. 

Landtransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 8 personskader med fravær i 2016 mot 2 i 2015. Passasjerskader teller 11 i 2016 mot 10 i 2015. Ingen av skadene er klassifisert som alvorlige i den forstand at de har gitt varig mén. 

Lufttransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 16 personskader med fravær mot 10 i 2015. Hva gjelder passasjerskader ble det registrert 4 i 2016 mot 5 i 2015. 

Det er dessverre en økning i skader blant ansatte i alle tre segmenter. Dette har til en viss grad sammenheng med at vi har økt aktivitet; spesielt gjelder dette land- og lufttransport. 
Vi er ikke fornøyd med denne utviklingen og søker stadig å forbedre vår evne til å arbeide forebyggende på dette området. Fokus på å bygge en enda sterkere sikkerhetskultur er viktig i denne sammenheng og elementer som risikovurderinger og opplæring er stikkord.

Likestilling og diskriminering

Konsernet hadde 7068 ansatte ved utgangen av 2016. Antall kvinner utgjorde 1487 i antall, tilsvarende 21 prosent. Antall ansatte fordelte seg med 537 innenfor Sjøtransport, hvorav 303 kvinner (19,7 prosent), og 2325 innenfor Landtransport, hvorav 219 kvinner (9,4 prosent), 3001 innenfor lufttransport hvorav 930 kvinner (31 prosent) og 206 innenfor Øvrig virksomhet, hvorav 35 kvinner (17 prosent). I styret i Torghatten ASA er andel kvinner og menn henholdsvis 43 prosent og 57 prosent. 

Vi har hatt en gradvis økning av kvinneandelen i konsernet hvilket er gledelig. Vi ser at kvinneandelen er størst i segmentet lufttransport, dette har sammenheng med at kvinner tradisjonelt dominerer blant bakkemannskap og cabinansatte. Tilsvarende ser vi at kvinneandelen er lavest i segmentet landtransport hvilket viser at bussjåføryrket fortsatt er svært mannsdominert. I segmentet sjøtransport er kvinneandelen størst i de selskapene som har stor kafevirksomhet, selv om vi ser at kvinner i noe større grad enn tidligere er representert blant øvrige kategorier sjøansatte. 

For konsernet er andelen kvinner økt med 1,6 prosent siste år. 

Ved rekruttering vektlegges full likestilling av kjønn til alle verv og stillinger.

Stillingskategorier som er underlagt tariffbestemmelser medfører full likestilling mellom kjønn hva gjelder avlønning. Det er en gjennomgående holdning i konsernet at avlønning i disse stillinger gjennomføres på bakgrunn av krav til ansvar, kompetanse og utvikling. Kjønn er ikke tema i denne sammenheng.

Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet har som mål å være en arbeidsplass hvor diskriminering ikke forekommer verken i forhold til ansatte, potensielle ansatte eller kunder.

Det ytre miljø

Som transportbedrift påfører konsernet miljøet visse ulemper i form av støy og utslipp av avgasser. Gjennom flere år har det vært en bevisst satsing på miljøforbedrende tiltak både i sjø- og landselskapene i konsernet. 

To av sjøselskapene er miljøsertifisert, de øvrige har gjennom sine styringssystemer krav til håndtering av miljøpåvirkende faktorer om bord i alle fartøy. 

Alle busselskap i konsernet er sertifisert i henhold til ISO 14001; standard for ytre miljøpåvirkning.

Gjennom miljøsertifiseringen er selskapene forpliktet til aktiv innsats hva gjelder å kontrollere og redusere ytre miljøpåvirkning. Internt i konsernets selskaper arbeides det aktivt med opplæring, holdninger og tekniske løsninger som i sum bidrar til kontinuerlig å redusere vårt miljøavtrykk. Opplæring i kjørestil, reduksjon av fravær for å sikre stabilitet i sjåførkorpsene, reduksjon av tomgangskjøring og riktig vedlikehold for å sikre optimal kjørekvalitet er eksempler på fokusområder i selskapene. I tillegg kommer valg av drivstoff med lavt svovelinnhold, gassdrift, hybride løsninger og systematisk utskiftning av eldre kjøretøy. Sistnevnte gjelder både land- og sjøtransport.
 
Transportbransjen er påvirket av myndighetenes fokus på «det grønne skiftet» hvilket kommer klart til utrykk i anbudsprosesser konsernets selskaper deltar i. Summen av intern innsats, holdning og eksterne krav bidrar til at transportbransjen er i stor utvikling i forhold til å ta i bruk nye løsninger som reduserer miljøavtrykket totalt. Vi er stolte over å ta aktivt del i denne utviklingen!

Selv om vi erkjenner at vi påfører miljøet ulemper i form av støy og utslipp av avgasser, må vi slå fast at det skjer innenfor rammen av nasjonale og internasjonale krav.

Konsernet har ingen egen avdeling for forskning og utvikling, men arbeider tett med eksterne leverandører og andre relevante virksomheter. 

Samfunnsansvar

Torghatten er opptatt av samfunnsansvar og ser på dette i to dimensjoner:

1. Å oppnå forretningsmessig lønnsomhet i tråd med etterlevelsen av konsernets etiske retningslinjer og verdigrunnlag, de grunnleggende elementene i kulturen i alle selskap i konsernet. Disse elementene setter fokus på hvordan konsernets ansatte, eiere og styrerepresentanter behandler hverandre og samfunnet for øvrig.
2. Å bidra til å forsterke en positiv samfunnsutvikling der vi er representert gjennom å samarbeide med MOT og støtte deres arbeid med å skape robuste ungdommer, trygge ungdomsmiljø og gode verdier i samfunnet. Samarbeidet ble etablert med virkning fra 1. januar 2015. 

Modellen under illustrerer hvordan vi ser sammenhengen mellom vår forretningsidè – grunnlaget for konsernets eksistens, våre etiske retningslinjer og verdier, samt vårt kundeløfte og visjon som etterlevelsen av verdier og etikk skal hjelpe oss å oppnå. 

Å gjøre oss attraktive gjennom å fremstå som «ditt beste valg» for kunde, for ansatte, eiere og øvrige samarbeidspartnere i de lokalsamfunnene vi er tilstede i, er for oss den beste måten å ivareta vårt samfunnsansvar på. 

Samtlige datterselskap har implementert styringssystemer som følger ISO- eller ISM standarder. Systemene bidrar til fokus og kontroll knyttet til sikkerhet og kvalitet i leveranser, HMS-arbeid, sosiale forhold, likestilling, miljøbelastning mv. Konsernet har implementert rutiner for intern kontroll som søker å avdekke eventuell korrupsjon. 

Hendelser etter årsskiftet og utsiktene fremover

Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som påvirker bedømmelsen
av det fremlagte regnskap, utover de forhold som er nevnt i beretningen.

Konsernet deltar jevnlig i anbudskonkurranser og strategien er at selskapet skal opprettholde og forsterke sin posisjon gjennom 2017. Utsiktene fremover vurderes på generell basis å være gode, også ved at de fleste datterselskapene har overvekt av kontrakter med lang varighet og fortsatt potensiale til forbedring.

Fortsatt drift

Styret mener at årsberetningen med regnskap gir en rettvisende oversikt over Torghatten ASA sine eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for vurderingen ligger resultatprognoser for år 2017 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover.

Årsresultat og disponering

Styret foreslår overfor generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på kr. 1,- pr. aksje for 2016. Ved sin vurdering har styret vektlagt løpende og fremtidig likviditetsbehov.

Styret og konsernsjef foreslår at årets resultat anvendes slik:

Styret og konsernsjef vil takke samtlige ansatte for god innsats og godt samarbeid i 2016.

Torghatten ASA

Konsern

Torghatten ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Brønnøysund, Norge.

Selskapets foretaksnummer er NO 916 819 927 MVA

Årsregnskapet ble godkjent for publisering av styret 4. april  2017.

Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4.

2.1 Hovedprinsippet 
Det konsoliderte regnskapet til Torghatten ASA er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

2.2 Endringer i regnskapsprinsipper 
Regnskapsprinsippene som er benyttet er konsistente med forrige årsregnskap.

2.3 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta 
Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også konsernets funksjonelle valuta, idet alle datterselskapene har NOK som funksjonell valuta. 
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

2.4 Konsolideringsprinsipper 
Mor- og datterselskap
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Torghatten ASA og selskaper hvor Torghatten ASA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse gjennom eierinteresser eller avtaler (datterselskaper). Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper, som om konsernet var én økonomisk enhet og alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom konsernselskaper er eliminert.
Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås og frem til bestemmende innflytelse opphører. I de tilfeller datterselskapene ikke er heleid er minoritetens andel av resultat etter skatt og minoritetens andel av egenkapitalen presentert på separate linjer i resultatregnskapet og i balansen. 
Virksomhetsoverdragelser behandles etter oppkjøpsmetoden hvor konsernets anskaffelseskost fordeles på identifiserbare eiendeler og forpliktelser basert på anslått virkelig verdi på kjøpstidspunktet. Den del av kostpris som ikke kan tilordnes identifiserbare eiendeler og forpliktelser, balanseføres som goodwill.

Tilknyttede selskaper 
Som tilknyttede selskaper defineres selskaper hvor Torghatten ASA eller datterselskaper ikke har kontroll, men har betydelig innflytelse og eierinteresse, normalt 20-50 %. Tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden hvor Torghatten ASA`s  andel av resultat etter skatt, samt gevinster/eventuelt tap ved salg, resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. I balansen inngår investeringen til kostpris korrigert for innarbeidet resultatandel og mottatt utbytte. Investeringen førsteganginnregnes til anskaffelseskost. Det gjøres nødvendige justeringer slik at regnskapsprinsippene er i samsvar med konsernets prinsipper. Urealiserte gevinster/tap knyttet til transaksjoner med tilknyttet selskap er eliminert med konsernets andel i selskapet. 

Andre investeringer 
Alle ikke børsnoterte investeringer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Børsnoterte investeringer verdsettes til børskurs pr. årsslutt. 

2.5 Kontanter og kontantekvivalenter 
Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som kan konverteres til kontanter innen 3 måneder og til et kjent beløp, og som inneholder uvesentlig risikomoment. 

2.6 Fordringer 
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen  til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.
Det ses bort fra renteelementet hvis dette er uvesentlig. 

2.7 Sikring 
Før en sikringstransaksjon gjennomføres, foretar konsernet en vurdering av hvorvidt et derivat skal brukes til a) sikring av virkelig verdi av en eiendel eller gjeld, b) en sikring av fremtidig kontantstrøm fra en investering, gjeldsbetaling eller en fremtidig identifisert transaksjon. 

Kontantstrømssikring 
Det holdes oversikt over virkelig verdi til et sikringsinstrument og informasjon om verdi pr. årsslutt tas inn i note til konsernregnskapet.

2.8 Varelager 
Varelager er regnskapsført til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er vurdert som markedspris ved normal drift fratrukket kostnader ved ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. 

2.9 Varige driftsmidler 
Egne driftsmidler
Driftsmidler er vurdert til kostpris fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler er solgt eller avhendet, blir balanseført verdi fraregnet, og eventuell tap eller gevinst fra avhendingen blir resultatført.

Kostprisen for driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette driftsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmiddelet er tatt i bruk, slik som reparasjon og vedlikehold, er normalt kostnadsført. I tilfeller det kan påvises økt inntjening som følge av reparasjon/vedlikehold vil utgiftene til dette bli tillagt driftsmidlets kostpris og avskrevet i takt med driftsmidlet.

Skip og ferjer dekomponeres i fartøy og klassekostnader, og avskrives lineært over brukstid. Klassekostnader avskrives over perioden frem til neste klassing. 

Anskaffelseskost for fly er dekomponert slik at slitedeler i motorene aktiveres for seg og avskrives over forventet tid mellom hvert vedlikehold. Etter gjennomført vedlikehold aktiveres dette og avskrives på tilsvarende måte.  

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperiode:
 Bygninger    20-30 år
 Skip og ferjer    15-35 år
 Fly  20 - 35 år
Flymotorer 6 år
Reservedeler fly 10 %
Vognmateriell og driftsløsøre   3-10 år
Avskrivningsperiode og –metode blir vurdert årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter til driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. 
Anlegg under utførelse er klassifisert som driftsmidler og er regnskapsført til pådratte kostnader relatert til driftsmiddelet. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før driftsmiddelet blir tatt i bruk. 

Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

Finansielle leieavtaler 
Konsernet presenterer finansielle leieavtaler i regnskapet som eiendel og gjeld, lik kostprisen til eiendelen eller, dersom lavere, nåverdien av kontantstrømmen til leiekontrakten. Ved beregning av nåverdien til leiekontrakten brukes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten når dette kan bestemmes. Dersom dette ikke kan fastsettes brukes selskapets marginale lånerente i markedet. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Månedlig leiebeløp blir separert i et renteelement og et tilbakebetalingselement. Rentekostnaden er allokert til ulike perioder slik at rentesatsen for restgjelden blir lik i ulike perioder.
Eiendelen som inngår i en finansiell leieavtale avskrives. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det ikke er sikkerhet for at selskapet vil overta eiendelen ved leasingkontraktens utløp, avskrives eiendelen over den korteste perioden av leiekontraktens løpetid og avskrivningstid for tilsvarende eiendeler eid av konsernet.
Om en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en finansiell leieavtale, vil en eventuell gevinst bli utsatt, og inntektsført over leieperioden. 

Operasjonelle leieavtaler – konsernet er leietaker 
Leiekontrakter hvor det vesentligste av risikoen er på kontraktsmotparten, blir klassifisert som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger er klassifisert som en driftskostnad, og resultatføres lineært over kontraktsperioden. 
Om en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en operasjonell leieavtale, og det fremgår klart at transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap blir resultatført når transaksjonen gjennomføres. Om salgsprisen er under virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap bli resultatført direkte, unntatt i den situasjonen dette medfører fremtidige leiebetalinger under markedspris. I slike tilfeller amortiseres gevinsten/tapet over leieperioden. Om salgsprisen er over virkelig verdi, amortiseres overprisen over estimert bruksperiode for eiendelen.

Operasjonelle leieavtaler – konsernet er utleier 
Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten er inntektsført lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere leieforhold er tillagt den utleide eiendelens regnskapsførte verdi og blir kostnadsført i leieperioden i samsvar med inntektsføring av leieinntekten.  

2.10 Finansielle instrumenter 
Finansielle instrumenter som holdes med den intensjon å tjene på kortsiktige fluktuasjoner i priser, er klassifisert som holdt for handelsformål. Disse instrumentene inngår i kategorien finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, sammen med finansielle instrumenter som kvalifiserer for, og er utpekt som, instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet. 
Finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål er regnskapsført til virkelig verdi som er observert i markedet på balansedagen, uten fradrag for kostnader knyttet til salg. 
Endringer i virkelig verdi i finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål blir resultatført og presentert i finansinntekter ved verdistigning og som finanskostnader ved verdinedgang.
Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet.

Finansielle forpliktelser som ikke faller inn i kategorien holdt for handelsformål og som ikke er utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet er klassifisert som andre forpliktelser.
Finansielle instrumenter i gruppen holdt for handelsformål er klassifisert som omløpsmidler.
Lån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. 

2.11 Goodwill 
Merverdi ved kjøp av virksomhet som ikke kan allokeres til eiendeler eller gjeldsposter på datoen for oppkjøpet, er klassifisert som goodwill i balansen. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i kostprisen til investeringer. De identifiserbare eiendeler og gjeld blir regnskapsført til virkelig verdi på transaksjonsdatoen. Minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og gjeld er beregnet med utgangspunkt i minoritetens andel av virkelig verdi på identifiserbare eiendeler og gjeld. Om det, etter oppkjøpet har funnet sted, fremkommer ytterligere informasjon om eiendeler og gjeld på transaksjonstidspunktet vil vurdering av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres inntil avleggelse av årsregnskapet eller innen utløpet av en 12 måneders periode. Goodwill avskrives over den perioden den tilknyttede kontantstrømgenererende enhet forventes å generere fremtidig inntjening. Det foretas årlige tester om hvorvidt verdien på goodwill er tilstede. Dersom den diskonterte kontantstrøm er lavere enn regnskapsført verdi, vil goodwill bli nedskrevet til virkelig verdi. Nedskrivning av goodwill ved verdifall reverseres ikke. 

2.12 Avsetninger 
En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger blir gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Når tidseffekten er uvesentlig, vil avsetningen være lik størrelsen på utgiften som kreves for å bli fri fra forpliktelsen. Når tidseffekten er vesentlig, vil avsetningen være nåverdien av fremtidige utbetalinger til å dekke forpliktelsen. Økning i avsetningen som følger av tiden, blir presentert som rentekostnader.

Usikre forpliktelser overtatt ved virksomhetskjøp balanseføres til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Vurdering av sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi resultatføres.

Tapsbringende kontrakter
Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets inntekter fra en kontrakt er lavere enn de uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.

2.13 Pensjonsordninger 
Ytelsesbasert pensjonsordninger
Netto forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes separat for hver ordning ved å estimere størrelsen på fremtidige ytelser som den ansatte har opptjent gjennom sin arbeidsinnsats i inneværende og tidligere perioder. Disse fremtidige ytelsene diskonteres for å beregne nåverdien, og virkelig verdi av pensjonsmidler trekkes fra for å finne netto forpliktelse. Diskonteringsrenten er basert på statsobligasjonsrente med påslag for å få en tilnærmet løpetid som konsernets forpliktelser. Beregningene er gjort av kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger
I tillegg til ytelsesplanen beskrevet ovenfor, har konsernet innskuddsplaner. Innskuddene er gitt til pensjonsplaner for heltidsansatte, og tilskuddene utgjør fra 2% til 5% av lønn. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper. 

Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønn og personalkostnader.  

2.14 Skatt 
Inntektsskatt på periodens resultat består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Inntektsskatt innregnes i resultatet med unntak av skatt på poster som er innregnet direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt utgjør forventet betalbar skatt på årets skattepliktige resultat til gjeldende skattesatser på balansedagen, og eventuelt korrigert for betalbar skatt tidligere år.
Utsatt skatt avsettes på forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser og skattemessige verdier. Utsatt skattefordel innregnes kun i den grad det er sannsynlig at eiendeler kan utnyttes gjennom fremtidige skattemessige resultater.

2.15 Estimater 
Konsernets regnskap er på mange områder påvirket av estimater. Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder, er verdsettelse av immaterielle eiendeler, driftsmidler og pensjonsforpliktelser.
Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp, samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (jfr note 7 Varige driftsmidler og 8 Immaterielle eiendeler) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor kollektivtransportbransjen, hvor man i større og større grad må operere i et anbudsmarked med kapitaltunge transportmidler som har en økonomisk levetid som går ut over anbudskontraktenes lengde. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi må baseres på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder. Risiko for endringer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i anbudsutsatte markeder og være mer begrenset i markeder med forhandlede kontrakter.
Immaterielle eiendeler, testes årlig for behov for nedskrivning. Øvrige eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Slike indikasjoner vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivningsplaner og eventuelle restverdier periodisk.
Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser (jfr note 15) innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons og G-regulering. Endringer i estimatavvik påvirker virkelig verdi av pensjonsforpliktelser, men vil få effekt for konsernets resultatregnskap gjennom amortisering først når akkumulerte estimatavvik overstiger 10 % av det høyeste av pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.

2.16 Utbytte 
Ved årsskiftet er utbytte klassifisert som kortsiktig gjeld frem til tidspunkt for generalforsamling. Mottatt utbytte fra døtre inntektsføres i den perioden utbyttet avsettes i datterselskapene. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres ved utbetaling. I tilfeller hvor utbytte er tilbakebetaling av kapital på oppkjøpstidspunktet, vil utbytte gå til fratrekk på anskaffelseskostnaden for aksjene.

2.17 Lånekostnader 
Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til kjøptilvirking av et anleggsmiddel. Rentekostnadene som påløper under byggeperioden til anleggsmiddelet balanseføres. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk. Om kostprisen overstiger anleggsmiddelets virkelig verdi blir det foretatt en nedskrivning. 

2.18 Kriterier for inntekts- og kostnadsføring 
Driftsinntekter – herunder passasjerinntekter, godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktsbetaling fra offentlig myndighet – er regnskapsført når det er sannsynlig at transaksjonen vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Driftsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Salg av klippekort for passasjertransport i bil, båt- og ferjerutene er inntektsført pr. salgsdato på enkelte ferjesamband. Etter hvert som nye billetteringssystem implementeres i de ulike datterselskapene, går konsernet over til en mer korrekt måling av periodisering av billettinntektene ved at alt inntektsføres i takt med faktisk utførte reiser.

Faktiske utgifter til reparasjon og vedlikehold av skip og ferjer som ikke er å anse som påkostning, kostnadsføres når reparasjonen eller vedlikeholdet finner sted, med unntak av klassing som aktiveres og kostnadsføres over perioden til neste klassing.

2.19 Gjeld og egenkapital 
Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten.

Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt. Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Egne aksjer
Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.
Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. 

2.20  Minoritetsinteresser 
Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet. 

Tap i et konsolidert datterselskap som kan henføres til minoritetsinteressen kan ikke overstige minoritetens andel av egenkapitalen i det konsoliderte datterselskapet. Overstigende tap regnskapsføres mot majoritetsinteressens andel i datterselskapet i den grad minoriteten ikke er forpliktet og kan ta sin del av tapet. Om datterselskapet begynner å gå med overskudd, skal majoritetens andel av datterselskapets egenkapital justeres inntil minoritetsinteressen andel av tidligere tap er dekket.

2.21 Hendelser etter balansedagen 
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. 

2.22 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.

Konsernets struktur

Det er gjennomført omorganiseringer i konsernet Widerøe. Virksomheten var i sin helhet i Widerøe Flyveselskap AS (WF) frem til 2014. I juni 2015 ble to avdelinger skilt ut som egne datterselskap fra WF (Widerøe Ground Handling AS og Widerøe Technical Services AS). I 2016 ble det stiftet et nytt holdingselskap, Widerøe AS, som eies av WF Holding AS. På høsten i 2016 ble det gjennomført en fisjon hvor WF ble fisjonert ytterligere og delt opp i flere selskaper (Widerøe Property AS og Widerøe Asset AS). Alle transaksjoner knyttet til omorganiseringen har skjedd uten endring i eierskap og til regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet.

Vesentlige hendelser 

Torghatten ASA har kjøpt Nordland Fylkeskommune sine aksjer (15 %) i Widerøes eierselskap, WF Holding AS, og eier etter det 66 % av WF Holding AS. 

WF Holding AS kjøpte i 2016 ut de siste 20 % av Widerøe AS fra SAS. WF Holding AS eier nå 100 % av Widerøe AS.

Segmentinformasjon presenteres for forretningssegmenter og geografiske segmenter. Forretningsområder er konsernets primære rapporteringsformat, og geografi er konsernets sekundære rapporteringsformat.

Forretningssegment
Konsernets virksomhet er delt inn i strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter/tjenester, retter seg mot forskjellige kundegrupper og har ulik risiko- og avkastningsprofil.
 

Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter:

I segmentet sjøselskap inngår riks- og fylkesferjer med henholdsvis Statens Vegvesen og aktuelle fylker som oppdragsgivere. For hurtigbåtdriften er det aktuelle fylker som er oppdragsgivere.
For segmentet busselskap er det hovedsaktlig enten fylker, kommuner, eller kommunalt-/fylkeskommunalt eide transportselskaper som er oppdragsgivere.

Geografisk segment
Konsernets eneste geografiske marked er i Norge. All inntekt  er opptjent i Norge og alle  eiendeler er lokalisert i Norge. 

Av pensjonskostnader på MNOK 2,6 gjelder MNOK 0,3 innskuddsordninger og MNOK 2,3 ytelsesordninger, jf. Note 15.

Av pensjonskostnader på MNOK 378 gjelder MNOK 360 innskuddsordninger og MNOK 18 ytelsesordninger, jf. Note 15. 

Ytelser til ledende personer
Torghatten konsern har en desentralisert struktur, hvor enhetene innenfor forretningssegmentene i all hovedsak er organisert som egne selskaper med eget styre, daglig leder og administrasjon.

Brynjar Forbergskog, Konsernsjef i Torghatten ASA inngår i selskapets obligatoriske tjenestepensjon. Det foreligger en pensjonsforpliktelse på konsernsjef fra 62 til 67 år. Konsernsjef har 6 måneders oppsigelse og har rett til 12 måneders lønn fra  fratreden. 

Roger Granheim, Visekonsernsjef i Torghatten ASA har en alminnelig innskuddsbasert pensjonsavtale som er tilgjengelig for alle ansatte i morselskapet med årlig innskudd på 5% av grunnlønn mellom 1 og 6 G og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G. Av dette trekkes 2 % i lønn som egensparing. Hvis han anmodes om å fratre sin stilling, gjelder etterlønnsavtale på 12 måneders lønn fra fratreden, i tillegg til den gjensidige oppsigelsesfristen på 6 måneder.

REDEGJØRELSE FOR FASTSETTELSE AV KOMPENSASJON TIL LEDENDE ANSATTE
Styret har i henhold til Allmennaksjelovens § 6-16A redegjort for retningslinjene i forhold til kompensasjon av den administrative ledelsen.

Hovedprinsippene for Torghatten ASA sin lederpolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett. Selskapet tilbyr et lønnsnivå som reflekterer et sammenlignbart nivå i tilsvarende selskaper og virksomheter og under hensyntagen til selskapets behov for godt kvalifisert personell i alle ledd.

Når det gjelder fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte vil dette til enhver tid skje i samsvar med ovennevnte hovedprinsipper.

Torghatten ASA har ikke etablert ordninger for tildeling av opsjoner for kjøp av aksjer i selskapet eller andre selskaper i konsernet.

De ledende ansatte er medlemmer av selskapets kollektive pensjonsordninger, som sikrer pensjonsytelser på maksimalt 12G (G= Folketrygdens grunnbeløp) pr. år.

Ledende ansatt har avtale om fri tjenestetelefon, men har ikke naturalytelser utover dette. 

Konsernet gir sluttpakker som er rettferdige og rimelige, og som reflekterer ansiennitet, rolle, omfang av ansvar og grunnen til avslutning av arbeidsforholdet. 

Bygninger
Konsernselskapenes bygg og tomter er produksjonslokaler relatert til selskapenes virksomhet. Dette gjelder administrasjonsbygg, verkstedbygg, servicebygg, godsterminaler, passasjerterminaler, billettboder og lignende bygg og anlegg. Ingen av konsernets bygg er definert som investeringseiendom. Bygg er oppført til kostpris med fradrag for avskrivninger.

Balanseført goodwill, varemerke og konsesjoner i Torghatten ASA konsern utgjør pr 31.12.2016 120,1 MNOK. Dette er fordelt på selskaper i henhold til oversikt nedenfor. Alle selskapene anses for å være egne kontantstrømsgenererende enheter innen konsernet Torghatten ASA, og all goodwill, varemerke og konsesjoner fra disse oppkjøpene er allokert til de respektive kontantstrømsgenererende enheter.

Norgesbuss AS
Immaterielle eiendeler i Norgesbuss AS er hovedsakelig knyttet til oppkjøp av SAS Flybussen Dette ble i oppkjøpsanalysen definert som verdien av konsesjon/merkevare SAS Flybussen. I tillegg består immaterielle eiendeler i Norgesbuss av resterende verdi av to tidligere oppkjøp (Bærum Forenede Bilruter og Oslo og Follo Biltrafikk). Pr. 31.12.16 er restverdi på goodwill i Norgesbuss totalt 57,9 MNOK

FosenNamsos Sjø AS
Goodwill i FosenNamsos Sjø AS på 9,9 MNOK er knyttet til fusjonen med NTS ASA. Det ble innhentet takst på ferjene, og verdier ut over de netto eiendeler selskapet overtok ble klassifisert som goodwill.

Den goodwill som oppstod i forbindelse med fusjonen knytter seg til oppkjøpet av hele NTS ASA sin sjøvirksomhet og synergieffekter det vil gi for selskapet som helhet. Flere ferjer og flere ansatte vil gi større fleksibilitet og større mulighet til å kunne opptre konkurransedyktig fremover. 

Ledelsen i selskapet mener at fremtidig inntjening vil dekke opp avskrivning av goodwill. FosenNamsos Sjø AS har langsiktige avtaler som sikrer driften i mange år fremover. Ledelsen har valgt å legge seg på en avskrivningstid på 15 år. Selskapet vil løpende i årene fremover vurdere avskrivningsplan og evt. nedskrivningsbehov på goodwillposten. Selskapet vil da ta hensyn til sannsynlighet for videreføring av de avtaler de til enhver tid har og hvor stor avkastning disse vil gi.

Trønderbilene AS
Trønderbilene AS kjøpte seg i desember 2010 opp fra 39,13 % til 73,91% i konsernet Gauldal Billag. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill. I 2014 kjøpte de seg ytterligere opp til 100 % og fusjonerte deretter selskapene. 

Pr. 31.12.16 er goodwill knyttet til tidligere oppkjøp på 5,4 MNOK. Det forventes at Trønderbilene kan hente ut synergier i konsernet fremover. Selskapet avskriver goodwill over 14,5 år.  

WF Holding AS
Torghatten ASA etablerte i 2013 datterselskapet WF Holding AS sammen med Fjord1 AS og Nordland Næringsvekst AS. WF Holding AS kjøpte i september 2013 aksjene i Widerøe's Flyveselskap AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 155 mill.  Torghatten ASA eier 66% av WF Holding AS og har i konsernregnskapet tatt inn kun majoritetens andel av goodwill. Det er valgt 8 års avskrivningstid for goodwill, noe som tilsvarer 2 anbudsperioder.

Sammenfattet finansiell informasjon pr. 31.12.16 om de enkelte tilknyttede selskapene:

Resultat pr. aksje (majoritetens andel) er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

                                                                                                                                                   

Utvannet resultat pr. aksje
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har ingen kategori av potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Utvannet resultat pr. aksje vil derfor være lik resultat pr. aksje for 2015 og 2016.

*1) Antall aksjer er økt ved fondsemisjon i 2016. Sammenlignbar verdi i 2015 vil være 6,5 pr. aksje (kr. 32,4 delt på 5).

Uinnkalt kapital for Partrederiet Etylen DA var pr. 31.12.2016 kr 0, mens for Dongguan Chemical Tankers DIS er andel uinnkalt kapital 0,9 MNOK. 

Drillmar Energy Ltd. er ikke børsnotert. 
 

AFP                    
Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. For 2016 er premien fastsatt til 2,50 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene.                    

Selskapene er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.                    
Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Varebeholdningen består av ferdigvarer.
Bokført verdi er satt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Konsernet har bundne midler knyttet til skattetrekkskonto på  52,1 MNOK, herav 1,1 MNOK i morselskapet.

Norgesbuss har stillet skattetrekksgaranti på 30 MNOK. Widerøe Flyveselskap AS har en garanti på 60 MNOK.

2,5 MNOK gjelder avsetninger for usikre forpliktelser i forbindelse med virksomhetsoppkjøp i det heleide datterselskapet Torghatten Nord AS.

I Widerøe konsern er det pr. 31.12.2016 et positivt vedlikeholdsfond knyttet til leasede fly. Dette skyldes at verdien på motorene har en høyere bokført verdi enn inngått forpliktelse.

Se også note 21. 

Selskapets kredittinstitusjoner har som krav på deler av låneporteføljen at selskapets egenkapital minimum skal utgjøre 20-25% av balansesummen.

Bokført verdi av postene fremgår av note 9.

Torghatten ASA har kausjonert for lån i FosenNamsos Sjø AS maksimalt opp til 107,5 MNOK, Bastø Fosen AS maksimalt opp til 25,0 MNOK og T-Finans AS maksimalt opp til 108 MNOK og 18 MEUR.

Garantistillelser gjelder garantistillelser i forbindelse med kontraktsgarantier vedrørende nødvendige garantistillelser innen reisebyrådrift, samt garantistillelser i henhold til forskrifter og EØS-reglene vedrørende adgang til yrket i person- og godstransport.

Torghatten ASA har stilt en garanti på 1,8 MNOK i forbindelse med Torghatten Buss AS sin bussdrift.

Garantier i Torghatten konsern
Garantistillelser på 399,2 MNOK gjelder garantistillelser ihht. forskrift og EØS-reglene vedr adgang til yrket i person- og godstransport og garantistillelser i forbindelse med tilbud vedr. drift av riksvegferjesamband som staten har konkurranseutsatt, samt leasing- og skattetrekksgarantier. 

Garantier i andre døtre
Det finnes mindre garantistillelser i de ulike døtrene, som ikke er av vesentlig art.

Covenants krav
Konsernet har flere coventantskrav fra selskapenes banker, blant annet med krav om at egenkapitalandelen skal ligge mellom 20%-25%. 

Oljesikring (kontantstrømsikring)
Med bakgrunn i at deler av konsernet sin inntektsside er regulert gjennom konsesjonsbetingelser fra oppdragsgiver, og derav kan oppfattes som fast, har selskapet et ønske om å binde opp de vesentlige kostnadspostene i regnskapet mot faste kontrakter for å redusere risikoeksponeringen. Drivstoffkostnader er en vesentlig kostnadspost for selskapet og denne er derfor i Torghatten ASA og datterselskapene Bastø Fosen AS, FosenNamsos Sjø AS, Partsrederiet Kystekspressen ANS, Torghatten Nord AS, og Torghatten Trafikkselskap AS bundet opp i egnede sikringsinstrument.
Widerøe er eksponert for endringer i prisen på flydrivstoff JET A1. Selskapet valgte å ikke gjøre sikringer av drivstoff i 2016.

Konsernet har valgt å holde slike sikringskontrakter utenfor balansen.

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler er pr. 31.12.16: -28,9 MNOK. Til sammenligning var verdien på inngåtte sikringsavtaler pr. 31.12.15: - 153,9 MNOK.

De oppgitte verdiene gjelder for konsernet. Det er ingen sikringsavtaler i morselskapet.

Rentesikring
Av konsernets langsiktige gjeld til kredittinstitusjoner er ingen lån rentesikret gjennom sikringsavtaler pr. 31.12.16.

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler var pr 31.12.15 - 0,8 MNOK og er pr. 31.12.16 0,- MNOK. 

Valutasikring
Widerøe Flyveselskap AS er eksponert for valutakursendringer i bl.a. USD, EUR og GBP. Selskapet har valgt å delvis sikre dette med egnede sikringsinstrumenter med bakgrunn i underliggende behov. Pr. 31.12.16 var 26 millioner USD sikret. 

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler er pr 31.12.16 6,3 MNOK. Til sammenligning var verdien pr 31.12.15 74,6 MNOK. 

Organisering av finansiell risikostyring     
Virksomheten i Torghatten konsern er i det alt vesentlige innenlands kollektivtransport på land, sjø og i luften, og konsernet er i første rekke utsatt for renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og oljeprisrisiko. Konsernet benytter derivater og andre finansielle instrumenter for å redusere disse risikoene. I tillegg er konsernet utsatt for aksjemarkedsrisiko, da man i mandat for plassering av overskuddslikviditet har etablert adgang for investering i aksjer.

Styringen av finansiell risiko følger den desentraliserte styringsstrukturen som er lagt for konsernet, hvor hvert enkelt datterselskap avdekker og evaluerer sin aktuelle finansielle risiko, og deretter eventuelt benytter aktuelle finansielle instrumenter for å redusere denne.

Renterisiko
Virksomheten i Torghatten konsern er kapitalintensiv, med krav til betydelige investeringer i transportmateriell som busser, ferjer, skip og fly. Renterisikoen er i stor grad knyttet til den gjeldsporteføljen som er tilknyttet disse investeringene. Generelt har konsernet som målsetting at rentekostnadene skal følge den generelle utviklingen i pengemarkedet. Samtidig foretas det disposisjoner for å dempe effektene av kortsiktige svingninger i rentemarkedet. Beslutninger knyttet til sikringer tas av styrene i de enkelte datterselskap. Gjeldsporteføljens rentebindingsprofil dannes gjennom valg av rentebinding på konsernets lån, samt bruk av rentederivater. 

Renteeksponeringen knyttet til rentefornyelser for konsernets rentebærende gjeld og finansielle instrumenter er vist i tabellen under. Urealisert rentegevinst/-tap er ikke innregnet (bokført som rentefri fordring/gjeld)

Likviditetsrisiko

En av de viktigste målsetningene for likviditetsstyring i konsernet er at både konsernet samlet, samt de enkelte datterselskapene individuelt, har tilstrekkelig finansiell handlefrihet på kort og lang sikt for å oppnå operasjonelle og strategiske målsetninger.

Kontantstrømmen fra driften er i all vesentlighet stabil, og likviditetsstrømmene overvåkes på kort og lang sikt både i de enkelte datterselskaper og på konsernnivå gjennom rapportering. Konsernets viktigste finansieringskilde er lån fra relasjonsbanker.

For å redusere likviditetsrisikoen knyttet til gjeldsporteføljen søkes det å ha en jevn forfallsfordeling på lån og lånerammer. Denne vises i tabellen nedenfor.

Kredittrisiko     
Konsernet vurderes til ikke å ha vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Da det alt vesentligste av konsernets inntekter er enten salg til reisende med kontant oppgjør eller salg knyttet til oppdrag fra stat, fylke eller kommune, vurderes konsernets samlede kredittrisiko å være svært lav. For den delen av konsernet som driver salg på kreditt, skal slikt salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere. I tillegg skal utestående beløp ikke overstiger eventuelle fastsatte kredittrammer.     
     
Konsernet har ikke garantert for tredjeparters gjeld. Konsernets garantiforpliktelser gjelder kontragarantier i forbindelse med nødvendige garantistillelser på vegne av konsernselskaper, herunder i forbindelse med avgitte tilbud vedr. drift av riksvegferjesamband som staten har konkurranseutsatt, garantistillelser i hht. forskrifter og EØS-regler vedr. adgang til yrket i person- og godstransport, samt garantistillelser innen reisebyrådriften (herunder v.v. Reisegarantifondet).
Da motparten i derivathandelen normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til derivater for å være liten. Konsernet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre omløpsmidler (se egne noter).

Oljeprisrisiko
Med det vesentlige av virksomheten innen kollektivtransport, hvor drivstoffkostnader er en vesentlig kostnadskomponent, er konsernet utsatt for prisrisiko på drivstoff. For å øke forutsigbarheten av fremtidige kontantstrømmer søkes det å etablere prissikring av fremtidig forventet drivstofforbruk, enten direkte i kontrakten med oppdragsgiver eller gjennom oljeprisderivater.  

Aksjemarkedsrisiko
Konsernet er utsatt for aksjemarkedsrisiko, da man i mandat for plassering av overskuddslikviditet har etablert adgang for investering i aksjer. Investering i slike aksjer er klassifisert som aksjer holdt til handelsformål, og utgjorde 225,7 MNOK pr. 31.12.2016. For detaljer henvises til note 14 Andre finansielle investeringer. 

Valutarisiko
Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. Noe sikring gjøres ved bruk avegnede  sikringsinstrumenter.Pr. 31.12.16 var 26,0 millioner USD sikret til en kurs på 8,36.

Kapitalforvaltning
Hovedformålet med konsernets kapitalforvaltning er å sikre at det opprettholder en høy kredittverdighet og høy soliditet for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit. Styret ønsker å opprettholde en balanse mellom høyere avkastning, som muliggjøres ved et høyere lånenivå, og fordelene og sikkerheten som følger av en solid egenkapital. Som følge av dette har konsernet som målsetting at konsernets egenkapital skal være over 30 % av konsernets totale kapital. Konsernets hovedfokus i kapitalforvaltningen er at konsernet totalt, og alle hoved-datterselskap individuelt skal ha en tilstrekkelig arbeidskapital for å finansiere sin ordinære virksomhet. I de ulike kontrakter med oppdragsgiver om utførelse av kollektivtransport fokuseres det på å få på plass betalingsbetingelser fra oppdragsgiver og finansiering av transportmidler fra banker, som gir et positivt bidrag til arbeidskapitalen.

Konsernet som leietaker – finansielle leieavtaler

Konsernets eiendeler under finansielle leieavtaler gjelder bussmateriell. I tillegg til leiebetalingene har konsernet forpliktelser til vedlikehold og forsikring av eiendelene.

Eiendeler under finansielle leieavtaler er som følger:

Fremtidig leie er regnskapsført som langsiktig gjeld     

Leasingavtalene hadde i 2016 en rente på NIBOR + margin.

Konsernet som leietaker – andre leieavtaler enn finansielle leieavtaler  
     
Konsernet har leieavtaler vedr. kontorer, passasjerterminaler, kafeteriaareal og andre fasiliteter i forbindelse med trafikkavviklingen, parkeringsareal samt både fast og periodisk innleie av undertransportører til trafikkavvikling i bil-, båt- og ferjerutene. De fleste leieavtaler vedr. bygningsmessige fasiliteter har en forlengelsesopsjon. Det er også inngått avtaler om leie av skip og ferjer i flere selskaper i konsernet.  Widerøe har pr. 31.12.16 10 fly på leasingavtaler vurdert som operasjonell leasing. Nåværende leasingavtaler er kombinasjon av både korte og lengre perioder. Busselskapene har leasingavtaler for busser.

Konsernet har i 2016 for ikke balanseførte leieavtaler betalt ca. 251 MNOK.        
        

Torghatten Servicesenter AS, et heleid selskap av Torghatten ASA, ivaretar forretningsførsel for flere av datterselskap og tilknyttede selskap til Torghatten ASA.

Det leies også ut personer fra holdingselskapet til enkelte datterselskap i forbindelse med ulike funksjoner som IT, markedsføring og kvalitetssikring.

Det leies også ut skip, busser og fly mellom de ulike selskapene i konsernet.

Det er egne verkstedselskap i konsernet som utfører reparasjoner og vedlikehold for andre selskaper i konsernet i tillegg til å ta på seg eksterne oppdrag.

Det er også opprettet enkelte låneforhold mellom selskapene i konsernet. Disse renteberegnes.

Widerøe konsern består av mange selskaper som hvor det er utstrakt kjøp av tjenester mellom selskapene. Dette gjelder både leie av fly/motor, leie av fast eiendom, salg av tekniske tjenester, formidlingstjenester og administrasjonstjenester. Dette er eliminert i konsernregnskapet.

Alle transaksjoner i konsernet skjer til markedsmessige vilkår.

Torghatten ASA har kjøpt 15 % av aksjene i WF Holding AS fra Nordland Fylkeskommune.

Torghatten ASA kjøpte i januar 2016 15 % av aksjene i WF Holding AS fra Nordland Fylkeskommune. Torghatten ASA eier etter oppkjøpet 66 % av aksjene i WF Holding AS. 

Torghatten ASA har gjennom datterselskapet WF Holding AS kjøpt de siste 20 % i Widerøe av SAS.

WF Holding kjøpte i juni de siste 20 % av aksjene i Widerøe AS fra SAS og eier etter oppkjøpet 100 % av Widerøe AS. 

Det har ikke skjedd hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet som er avgitt.

Aksjekapital:
Aksjekapitalen i Torghatten ASA var 31.12.16 kr 237.558.875,- fordelt på 47.511.775 aksjer pålydende kr 5,- pr. aksje. Det er kun en aksjeklasse i selskapet.

I følge selskapets vedtekter er stemmeretten begrenset på følgende måte;            
En aksje teller en stemme begrenset oppad pr. aksjonær til 20 % av totalt antall aksjer i selskapet. Ingen enkelt person kan stemme for mer enn 20 % av totalt antall aksjer i selskapet.            

Eierstruktur: 

De største aksjonærene i Torghatten ASA pr. 31.12.16 var: 

Av selskapets 20 største aksjonærer, eier de neste 7 aksjonærer aksjeposter på under 1 %.

Egne aksjer:

Pr. 31.12.16 har Torghatten ASA 683.595 egne aksjer. Selskapet har økt antall aksjer gjennom året med 45.795 aksjer.   

Aksjer eiet av medlemmer i styret, konsernsjef og visekonsernsjef:

Trykk på dokumentet for å se Revisors beretning

Trykk her for å gå til konsernstrukturen

Styret har hatt følgende sammensetting:

• Kjell Inge Skaldebø, styreleder
• Lise Andrea Dahl Karlsen, nestleder
• Tor Andenæs, styremedlem
• Audhild Bang Rande, styremedlem
• Torstein Moe, styremedlem
• Monica Bjørnøy, representant for de ansatte
• Geir Sørensen, representant for de ansatte

Varamedlemmer:

• Brynjar Kroknes
• Wenche Stuvland Knygh
• Ingolf A. Marifjæren

Trykk her for å se oversikten over styret