Generelt

Torghatten ASA er morselskapet i konsernet og har sin forretningsadresse i Brønnøy kommune, med kontor både i Brønnøysund og Trondheim. Konsernets hovedaktivitet er innenfor persontransport i Norge. Virksomheten kan deles inn i segmentene sjø-, buss- og flytransport samt annet maritimt og øvrig virksomhet.

Selskapet er notert på OTC-listen og hadde ved årsskiftet 1808 aksjonærer.
 

Virksomheten

Sjøtransport
Konsernet opererer en flåte på omtrent 100 fartøy.

Driften foregår langs hele kysten fra Oslofjorden i sør til Troms fylke i nord, og opereres gjennom flere datterselskap. Den største virksomheten innenfor dette segmentet er Torghatten Nord AS i Nordland og Troms, men det er også betydelig aktivitet i Torghatten Trafikkselskap AS på Helgeland, FosenNamsos Sjø AS i Midt-Norge og Hordaland, samt i Bastø Fosen AS i Oslofjorden. Bastø Fosen AS driver landets største ferjesamband mellom Moss og Horten. Sjøtransporten i konsernet teller ca. 1300 ansatte og har en omsetning på 2,5 milliarder kroner.
 

Landtransport
Konsernet er en betydelig aktør innen landbasert kollektivtransport med buss, og har eierskap til omtrent 1500 busser gjennom sine datterselskap.

Driften foregår fra Agder fylke i sør til Troms fylke i nord, og opereres gjennom flere datterselskap. Norgesbuss AS er den største virksomheten med kontraktskjøring i Oslo for Ruter AS og i Stavanger for Kolombus, samt Flybussekspressen AS. Trønderbilene AS driver buss- og verksteddrift i Trøndelag og Hedmark, Sørlandsruta AS tilsvarende i Agder og Torghatten Buss AS i Nordland og Troms. Busstransporten i konsernet teller ca. 2500 ansatte og har en omsetning på 2,5 milliarder kroner.
 

Flytransport
Konsernet opererer 40 fly gjennom datterselskapet Widerøe. 

Widerøe AS er Nordens største regionale flyselskap, med 2650 medarbeidere og en årlig omsetning på 4,5 milliarder kroner. Selskapet driver både kommersielle ruter samt anbudsruter på kortbanenettet i Norge. Selskapet driver i tillegg en betydelig bakkevirksomhet på de fleste flyplasser i Norge.
 

Annen maritim- og øvrig virksomhet

I disse segmentene inngår selskaper som driver annen transportvirksomhet, maritim entreprenørvirksomhet, samt konsernets eierskap i shippingvirksomhet. 

Maritim entreprenørvirksomhet drives gjennom selskapene Secora AS og Maritime Venture AS. I konsernet Maritime Venture AS inngår Seløy Undervannsservice AS som det største selskapet. 

Konsernet eier en betydelig andel i det børsnoterte transportselskapet NTS ASA. Selskapets hovedaktivitet er transport- og servicetjenester primært rettet mot havbruksnæringen. NTS er et havbrukskonsern som inkluderer bl.a. oppdrettsselskapet Midt-Norsk Havbruk AS (MNH) og brønnbåtvirksomheten Norsk Fisketransport AS (NFT). MNH har kontroll på hele verdikjeden for laks gjennom eierskap i settefisk- og rensefiskproduksjon, videreforedling og salg. NFT er en ledende leverandør av sikre, skånsomme og effektive brønnbåt-, service- og transporttjenester til havbruksnæringen.  

Konsernet har eierskap i noen shippingvirksomheter, hovedsakelig innen olje- og offshorerelatert virksomhet. For tiden driftes ingen av skipene i egen regi.
 

Hendelser i 2017

Følgende hendelser trekkes frem for 2017:

• Torghatten Nord AS inngår kontrakt med Statens Vegvesen, region Nord, for drift av ferjesambandet Bognes – Skarberget på E-6 og Drag – Kjøpsvik på riksveg 827, begge i Nordland fylke. Avtalen inngås som bruttokontrakt for en fast periode fra 2018 til og med 2021 og deretter ett års opsjon. Samlet kontraktsverdi inklusive opsjonsår er i overkant av 600 MNOK.
• Trønderbilene AS inngår kontrakt med Opplandstrafikk om drift av busslinjer lokalt og regionalt for kommunene på Hadeland og deler av Søndre og Nordre Land kommuner, og skal driftes av 55 busser. Oppstart av avtalen er 25. juni 2018 og varer i åtte år med mulig forlengelse på ytterligere to år. Kontraktsverdi mellom 450 og 500 MNOK fordelt over kontraktsperioden.
• Widerøe inngår i januar 2017 avtale med Embraer om kjøp av tre Regional Jet for levering i 2018 med opsjon på levering av ytterligere 12 fly.  
• Widerøe viderefører fra april 2017 virksomheten i Nord etter at de vant anbudskonkurransen om regionale flyruter i Nord for perioden 2017 til 2022. Omsetningen i anbudet, inkludert kjøp fra staten, har en forventet verdi på opp mot 5 milliarder. 
• Ny ferje («plug-in-hybrid») settes inn på Helgeland i sambandet Tjøtta-Forvik.
• To ferjer kontraheres av FosenNamsos Sjø AS til sambandet Flakk-Rørvik i Trøndelag etter at det ble inngått kontrakt med AtB om ferjedrift i sambandet for perioden 2019 til 2028. Ferjene bygges med plug-in-hybrid med generatorer for produksjon av strøm og batterisystem for mottak av strøm fra land.
• Fem ferjer kontraheres av Torghatten Nord AS til sambandet Halhjem – Sandvikvåg på E-39 i Hordaland fylke hvor selskapet har vunnet kontrakten for perioden 2019 til og med 2026 og deretter mulighet for 5 ganger 1 års opsjoner. Ferjene bygges med lavutslippsteknologi basert på et gass-elektrisk fremdriftsanlegg inklusive batteripakke. 
• Bastø Fosen AS viderefører i 2017, ihht. ny tiårs kontrakt med Statens Vegvesen, driften i Norges største ferjesamband Moss – Horten. Tre nye ferjer settes i drift i sambandet sammen med de øvrige oppgraderte ferjene som allerede trafikkerer sambandet. 
• Norgesbuss AS har sitt første hele driftsår med busskjøring på Nord Jæren etter at Norges største busskontrakt ble inngått med Kolumbus.
• Torghatten utvider sin avtale med MOT. Avtalen forlenges med tre nye år, der Torghatten går inn med en halv million kroner årlig ut 2020.

Konsernet har lagt bak seg et godt driftsår, og vi har gjennom signering av nye kontrakter styrket vår posisjon som en av landets største aktør innen persontransport.

Økonomi

Resultat
Konsernet oppnådde et resultat før skatt på 557,9 MNOK for 2017, mot 590,1 MNOK i 2016. Sum driftsinntekter var 9.739 MNOK, mot 9.386 MNOK i 2016. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 1.313,9 MNOK i 2016, mot 1.345,2 MNOK i 2017. Driftsresultat viser et overskudd på 624,8 MNOK mot 732,8 MNOK året før. 

Morselskapets resultat før skattekostnad utgjør 165,5 MNOK mot 44,2 MNOK året før. Resultatet etter skattekostnad utgjør 152,8 MNOK mot 44,2 MNOK året før. Driftsinntektene i morselskapet var 13,0 MNOK mot 13,1 MNOK året før.

Konsernet har en likviditetsbeholdning på 814,7 MNOK ved utgangen av 2017 mot 942,3 MNOK året før. Nærmere informasjon om kontantstrøm i egen oppstilling. Konsernet er gjennom sin virksomhet utsatt for renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og oljeprisrisiko. Konsernet benytter derivater og andre finansielle instrumenter for å redusere disse risikoene. Mer om dette i note 22 og 23.
 

Balanse

Sum balanseverdier i morselskapet utgjør 1 289 MNOK mot 1 269 MNOK året før.
I konsernet er tilsvarende tall 8 938 MNOK og 8 091 MNOK. Av anleggsmidlene på 6 656 MNOK utgjør varige driftsmidler 6 429 MNOK. 

I morselskapet er egenkapitalen endret fra 798,1 MNOK til 860,7 MNOK og i prosent endret fra 62,9 prosent til 66,8 prosent. Tilsvarende er tallene for konsernet endret fra 29,7 prosent til 31 prosent.  Konsernet har 30 prosent som strategisk mål for egenkapitalandelen. 

Markedsforhold

Det er stor konkurranse innenfor persontransport i alle segmentene vi opererer i. Det meste av aktiviteten etableres via anbudskonkurranser som løpende legges ut. Det skjer en rask teknologisk utvikling som vil kunne påvirke alle de segmentene konsernet opererer i. Konsernet ser det som spennende og viktig å engasjere seg i dette, da det kan medføre endringer som vil påvirke vår virksomhet. 

Spesielt på sjøsiden medfører anbudene betydelig kapital for å være med, og i enkelte anbud kreves milliardinvesteringer. Det er store krav til miljø, og alle nye anbud har krav om null- og lavutslippsløsninger på fartøyene. 

For bussvirksomhet har store deler av produksjonen vært ute på anbud de siste årene. En del anbud vil i de kommende årene komme ut på nytt for ny periode. For å være konkurransedyktig stilles det store krav til effektivitet. Det er også for buss krav om ny teknologi. Torghatten er i Oslo med på et testprosjekt sammen med Ruter for tesing av el-busser.  

For flytransport er det også betydelig konkurranse og da spesielt på de kommersielle rutene. Det har vært en stor økning i avgiftene på norske innenriksruter de siste årene. Dette rammer spesielt de minste flyene på de korteste strekningene. Endrede rammebetingelser var en medvirkende årsak til at Widerøe startet vurderingen av nye og større fly med annen teknologi. Dette resulterte i at Widerøe i starten av 2017 inngikk avtale med den brasilianske flyprodusenten Embraer om levering av tre jetfly, med opsjon om kjøp av flere. Nye fly skal settes i drift 24. april 2018 og skal trafikkere både innen- og utenlands. De nye flyene gir Widerøe gode muligheter for å videreutvikle dagens ruter og satse på nye områder og forhåpentligvis bidra til økt lønnsomhet fremover. Det er viktig å ha høy fokus på effektiv drift for å kunne fortsette som aktør både på kommersielle ruter og på anbudsruter i fremtiden.  

Det er konsernets mål at den sterke posisjonen vi har som et ledende nasjonalt transportkonsern skal opprettholdes og videreutvikles. Samlet hadde konsernet over 70 millioner passasjer på våre transportmidler gjennom 2017.
 

Eierstyring og selskapsledelse

Konsernet legger opp til å følge de kravene som følger av ”Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse av 30. oktober 2014”. Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse skal sikre en hensiktsmessig rolledeling mellom eierne, styret og den daglige ledelsen. En hensiktsmessig rolledeling skal sørge for at det fastsettes mål og strategier, at vedtatte strategier implementeres i praksis, og at oppnådde resultater er gjenstand for måling og oppfølging. Videre skal prinsippene bidra til at konsernets virksomhet er gjenstand for betryggende kontroll. En hensiktsmessig rolledeling skal over tid bidra til størst mulig verdiskapning til beste for aksjonærene og øvrige interessegrupper.

Eierstyring og selskapsledelse skal bygge på følgende hovedprinsipper:

• Føre en åpen, pålitelig og relevant kommunikasjon med omverdenen om selskapets virksomhet og forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse.
• Ivareta selvstendighet, uavhengighet og habilitet i rolledelingen mellom eiere, styre og ledelse.
• Praktisere armlengdes avstand ved transaksjoner med nærstående parter.
• Likebehandle alle aksjonærer.

Viktige kanaler for virksomhetsstyring er:

• Generalforsamlingen er selskapets høyeste organ, og gir samtlige aksjonærer rett til å stemme i sentrale saker.
• Omfanget av virksomheten er nedfelt i vedtektene.
• Styret har det overordnede ansvar for forvaltning av selskapet og tilsyn med ledelsen.
   

Godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte legges frem for generalforsamlingen i selskapet som en orienteringssak. Lønn og eventuell annen godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret i selskapet. Styret i selskapet har delegert ansvaret for fastsettelse av lønn til øvrige ledende ansatte til konsernsjef. Konsernet baserer sitt hovedprinsipp for lønnsfastsettelse etter et markedsprinsipp. For ytterligere informasjon vises til noter til regnskapet.

Arbeidsmiljø og personalforhold

Fravær
I 2017 ble konsernets totalfravær 7,1, en forbedring fra 7,4 prosent i 2016. Kortidsfraværet var i samme periode 2,1 prosent mot 2,0 prosent året før.

Morselskapet hadde et totalfravær på 0,6 prosent i 2017.

Innenfor virksomhetsområdet Sjøtransport var det totale sykefraværet 7,5 prosent i 2017 mot 8,2 prosent i 2016.

Innenfor virksomhetsområdet Landtransport var det totale sykefraværet 7,2 prosent i 2017 mot 7,8 prosent i 2016.

Innenfor virksomhetsområdet Flytransport var det totale fraværet 7,2 prosent i 2017 mot 6,7 prosent i 2016.

Nedgangen både for sjø- og landtransportområdene i konsernet er tilfredsstillende, hvilket skyldes en systematisk oppfølging. Nettopp fraværsoppfølging er et viktig fokusområde for konsernet og det arbeides systematisk med både opplæring og tiltak i selskapene. Ledere er nøkkelpersoner i dette arbeidet, og konsernets ressurs er på området er forsterket for å kunne yte bedre bistand til disse. 

Skader

Antall personskader omhandler både egne ansatte og passasjerer.

Sjøtransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 15 personskader med fravær i 2017 mot 17 i 2016. Vi hadde dessverre et dødsfall som skyldes ulykke i arbeidssituasjon i 2017; hendelsen granskes av Statens Havarikommisjon. Passasjerskader teller 5 i 2017, tilsvarende antall hadde vi i 2016. Ingen er karakterisert som alvorlige.   

Landtransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 7 personskader med fravær i 2017 mot 8 i 2016. Passasjerskader teller 25 i 2017 mot 11 i 2016. Ingen av skadene er klassifisert som alvorlige.

Lufttransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 11 personskader med fravær mot 16 i 2016. Hva gjelder passasjerskader ble det registrert 11 i 2017 mot 4 i 2016. Ingen av skadene er av alvorlig karakter.

Konsernets visjon er ingen personskader hverken blant ansatte eller passasjerer. Vi ser at 22 av 25 passasjerskader har oppstått i de mest trafikkerte strekningene hvilket ytterligere underbygger behovet for å konsentrere oppmerksomheten og innsatsen om disse. Vi arbeider kontinuerlig for å forebygge også denne type hendelser.

Likestilling og diskriminering

Konsernet hadde 7069 faste ansatte ved utgangen av 2017. Antall kvinner utgjorde 1505 i antall, tilsvarende 21,3 prosent. Antall faste ansatte fordelte seg med 1295 innenfor Sjøtransport, hvorav 239 kvinner (18,5 prosent), og 2516 innenfor Landtransport, hvorav 252 kvinner (10 prosent), 3065 innenfor lufttransport hvorav 980 kvinner (32 prosent) og 193 innenfor Øvrig virksomhet, hvorav 34 kvinner (17,6 prosent).
I styret i Torghatten ASA er andel kvinner og menn henholdsvis 43 prosent og 57 prosent.

Kvinneandelen i konsernet er relativt konstant og er størst i segmentet lufttransport. Dette har sammenheng med at kvinner tradisjonelt dominerer blant terminal- og cabinansatte. Tilsvarende ser vi at kvinneandelen er lavest i segmentet landtransport hvilket viser at bussjåføryrket fortsatt er svært mannsdominert. I segment et sjøtransport er kvinneandelen størst i de selskapene som har stor kafevirksomhet, selv om vi ser at kvinner i noe større grad enn tidligere er representert blant øvrige kategorier sjøansatte.

Ved rekruttering vektlegges full likestilling av kjønn til alle verv og stillinger.

Stillingskategorier som er underlagt tariffbestemmelser medfører full likestilling mellom kjønn hva gjelder avlønning. Det er en gjennomgående holdning i konsernet at avlønning i disse stillinger gjennomføres på bakgrunn av krav til ansvar, kompetanse og utvikling. Kjønn er ikke tema i denne sammenheng.

Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet har som mål å være en arbeidsplass hvor diskriminering ikke forekommer verken i forhold til ansatte, potensielle ansatte eller kunder.

Det ytre miljø

Som transportbedrift påfører konsernet miljøet visse ulemper i form av støy og utslipp av avgasser. Gjennom flere år har det vært en bevisst satsing på miljøforbedrende tiltak både i sjø- og landselskapene i konsernet. 

To av sjøselskapene er miljøsertifisert, de øvrige har gjennom sine styringssystemer krav til håndtering av miljøpåvirkende faktorer om bord i alle fartøy. 

Alle busselskap i konsernet er sertifisert i henhold til ISO 14001; standard for ytre miljøpåvirkning.

Gjennom miljøsertifiseringen er selskapene forpliktet til aktiv innsats hva gjelder å kontrollere og redusere ytre miljøpåvirkning. Internt i konsernets selskaper arbeides det aktivt med opplæring, holdninger og tekniske løsninger som i sum bidrar til kontinuerlig å redusere vårt miljøavtrykk. Opplæring i kjørestil, reduksjon av fravær for å sikre stabilitet i sjåførkorpsene, reduksjon av tomgangskjøring og riktig vedlikehold for å sikre optimal kjørekvalitet er eksempler på fokusområder i selskapene. I tillegg kommer valg av drivstoff med lavt svovelinnhold, gassdrift, hybride løsninger og systematisk utskiftning av eldre kjøretøy. Sistnevnte gjelder både land- og sjøtransport.
 
Transportbransjen er påvirket av myndighetenes fokus på «det grønne skiftet» hvilket kommer klart til utrykk i anbudsprosesser konsernets selskaper deltar i. Summen av intern innsats, holdning og eksterne krav bidrar til at transportbransjen er i stor utvikling i forhold til å ta i bruk nye løsninger som reduserer miljøavtrykket totalt. Vi er stolte over å ta aktivt del i denne utviklingen!

Selv om vi erkjenner at vi påfører miljøet ulemper i form av støy og utslipp av avgasser, må vi slå fast at det skjer innenfor rammen av nasjonale og internasjonale krav.

Konsernet har ingen egen avdeling for forskning og utvikling, men arbeider tett med eksterne leverandører og andre relevante virksomheter. 
 

Samfunnsansvar

Torghatten er opptatt av samfunnsansvar og ser på dette i to dimensjoner:

1. Å oppnå forretningsmessig lønnsomhet i tråd med etterlevelsen av konsernets etiske retningslinjer og verdigrunnlag, de grunnleggende elementene i kulturen i alle selskap i konsernet. Disse elementene setter fokus på hvordan konsernets ansatte, eiere og styrerepresentanter behandler hverandre og samfunnet for øvrig.
2. Å bidra til å forsterke en positiv samfunnsutvikling der vi blant annet er representert gjennom å samarbeide med MOT og støtte deres arbeid med å skape robuste ungdommer, trygge ungdomsmiljø og gode verdier i samfunnet. 

Modellen under illustrerer hvordan vi ser sammenhengen mellom vår forretningsidè – grunnlaget for konsernets eksistens, våre etiske retningslinjer og verdier, samt vårt kundeløfte og visjon som etterlevelsen av verdier og etikk skal hjelpe oss å oppnå. 

Å gjøre oss attraktive gjennom å fremstå som «ditt beste valg» for kunde, for ansatte, eiere og øvrige samarbeidspartnere i de lokalsamfunnene vi er tilstede i, er for oss den beste måten å ivareta vårt samfunnsansvar på. 

Samtlige datterselskap har implementert styringssystemer som følger ISO- eller ISM standarder. Systemene bidrar til fokus og kontroll knyttet til sikkerhet og kvalitet i leveranser, HMS-arbeid, sosiale forhold, likestilling, miljøbelastning mv. Konsernet har implementert rutiner for intern kontroll som søker å avdekke eventuell korrupsjon. 

Hendelser etter årsskiftet og utsiktene fremover

Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som påvirker bedømmelsen av det fremlagte regnskap, utover de forhold som er nevnt i beretningen.

Konsernet deltar jevnlig i anbudskonkurranser og strategien er at selskapet skal opprettholde og forsterke sin posisjon gjennom 2018. Utsiktene fremover vurderes på generell basis å være gode, også ved at de fleste datterselskapene har overvekt av kontrakter med lang varighet og fortsatt potensiale til forbedring.

Fortsatt drift

Styret mener at årsberetningen med regnskap gir en rettvisende oversikt over Torghatten ASA sine eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for vurderingen ligger resultatprognoser for år 2018 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover.

Årsresultat og disponering

Styret foreslår overfor generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på kr. 1,50 pr. aksje for 2017. Ved sin vurdering har styret vektlagt løpende og fremtidig likviditetsbehov.

Styret og konsernsjef foreslår at årets resultat anvendes slik:

Styret og konsernsjef vil takke samtlige ansatte for god innsats og godt samarbeid i 2017.

Torghatten ASA

Konsern

Torghatten ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Brønnøysund, Norge.

Selskapets foretaksnummer er NO 916 819 927 MVA

Årsregnskapet ble godkjent for publisering av styret 10. april 2018.

Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4.

2.1 Hovedprinsippet 
Det konsoliderte regnskapet til Torghatten ASA er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

2.2 Endringer i regnskapsprinsipper 
Regnskapsprinsippene som er benyttet er konsistente med forrige årsregnskap.
 
2.3 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta 
Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også konsernets funksjonelle valuta, idet alle datterselskapene har NOK som funksjonell valuta. 
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

2.4 Konsolideringsprinsipper 
Mor- og datterselskap
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Torghatten ASA og selskaper hvor Torghatten ASA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse gjennom eierinteresser eller avtaler (datterselskaper). Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper, som om konsernet var én økonomisk enhet og alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom konsernselskaper er eliminert.
Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås og frem til bestemmende innflytelse opphører. I de tilfeller datterselskapene ikke er heleid er minoritetens andel av resultat etter skatt og minoritetens andel av egenkapitalen presentert på separate linjer i resultatregnskapet og i balansen. 
Virksomhetsoverdragelser behandles etter oppkjøpsmetoden hvor konsernets anskaffelseskost fordeles på identifiserbare eiendeler og forpliktelser basert på anslått virkelig verdi på kjøpstidspunktet. Den del av kostpris som ikke kan tilordnes identifiserbare eiendeler og forpliktelser, balanseføres som goodwill.

Tilknyttede selskaper 
Som tilknyttede selskaper defineres selskaper hvor Torghatten ASA eller datterselskaper ikke har kontroll, men har betydelig innflytelse og eierinteresse, normalt 20-50 %. Tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden hvor Torghatten ASA`s  andel av resultat etter skatt, samt gevinster/eventuelt tap ved salg, resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. I balansen inngår investeringen til kostpris korrigert for innarbeidet resultatandel og mottatt utbytte. Investeringen førsteganginnregnes til anskaffelseskost. Det gjøres nødvendige justeringer slik at regnskapsprinsippene er i samsvar med konsernets prinsipper. Urealiserte gevinster/tap knyttet til transaksjoner med tilknyttet selskap er eliminert med konsernets andel i selskapet. 

Andre investeringer 
Alle ikke børsnoterte investeringer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Børsnoterte investeringer verdsettes til børskurs pr. årsslutt. 

2.5 Kontanter og kontantekvivalenter 
Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som kan konverteres til kontanter innen 3 måneder og til et kjent beløp, og som inneholder uvesentlig risikomoment. 

2.6 Fordringer 
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen  til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav.
Det ses bort fra renteelementet hvis dette er uvesentlig. 

2.7 Sikring 
Før en sikringstransaksjon gjennomføres, foretar konsernet en vurdering av hvorvidt et derivat skal brukes til a) sikring av virkelig verdi av en eiendel eller gjeld, b) en sikring av fremtidig kontantstrøm fra en investering, gjeldsbetaling eller en fremtidig identifisert transaksjon. 

Kontantstrømssikring 
Det holdes oversikt over virkelig verdi til et sikringsinstrument og informasjon om verdi pr. årsslutt tas inn i note til konsernregnskapet.
 
2.8 Varelager 
Varelager er regnskapsført til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er vurdert som markedspris ved normal drift fratrukket kostnader ved ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. 
 
2.9 Varige driftsmidler 
Egne driftsmidler
Driftsmidler er vurdert til kostpris fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler er solgt eller avhendet, blir balanseført verdi fraregnet, og eventuell tap eller gevinst fra avhendingen blir resultatført.
 
Kostprisen for driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette driftsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmiddelet er tatt i bruk, slik som reparasjon og vedlikehold, er normalt kostnadsført. I tilfeller det kan påvises økt inntjening som følge av reparasjon/vedlikehold vil utgiftene til dette bli tillagt driftsmidlets kostpris og avskrevet i takt med driftsmidlet.

Skip og ferjer dekomponeres i fartøy og klassekostnader, og avskrives lineært over brukstid. Klassekostnader avskrives over perioden frem til neste klassing. 

Anskaffelseskost for fly er dekomponert slik at slitedeler i motorene aktiveres for seg og avskrives over forventet tid mellom hvert vedlikehold. Etter gjennomført vedlikehold aktiveres dette og avskrives på tilsvarende måte.  
 
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperiode:
Bygninger    20-30 år
Skip og ferjer    15-35 år
Fly  20 - 35 år
Flymotorer 6 år
Reservedeler fly 10 %
Vognmateriell og driftsløsøre   3-10 år

Avskrivningsperiode og –metode blir vurdert årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter til driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. 
Anlegg under utførelse er klassifisert som driftsmidler og er regnskapsført til pådratte kostnader relatert til driftsmiddelet. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før driftsmiddelet blir tatt i bruk. 

Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

Finansielle leieavtaler 
Konsernet presenterer finansielle leieavtaler i regnskapet som eiendel og gjeld, lik kostprisen til eiendelen eller, dersom lavere, nåverdien av kontantstrømmen til leiekontrakten. Ved beregning av nåverdien til leiekontrakten brukes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten når dette kan bestemmes. Dersom dette ikke kan fastsettes brukes selskapets marginale lånerente i markedet. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Månedlig leiebeløp blir separert i et renteelement og et tilbakebetalingselement. Rentekostnaden er allokert til ulike perioder slik at rentesatsen for restgjelden blir lik i ulike perioder.

Eiendelen som inngår i en finansiell leieavtale avskrives. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det ikke er sikkerhet for at selskapet vil overta eiendelen ved leasingkontraktens utløp, avskrives eiendelen over den korteste perioden av leiekontraktens løpetid og avskrivningstid for tilsvarende eiendeler eid av konsernet.
Om en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en finansiell leieavtale, vil en eventuell gevinst bli utsatt, og inntektsført over leieperioden. 
 
Operasjonelle leieavtaler – konsernet er leietaker 
Leiekontrakter hvor det vesentligste av risikoen er på kontraktsmotparten, blir klassifisert som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger er klassifisert som en driftskostnad, og resultatføres lineært over kontraktsperioden. 
Om en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en operasjonell leieavtale, og det fremgår klart at transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap blir resultatført når transaksjonen gjennomføres. Om salgsprisen er under virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap bli resultatført direkte, unntatt i den situasjonen dette medfører fremtidige leiebetalinger under markedspris. I slike tilfeller amortiseres gevinsten/tapet over leieperioden. Om salgsprisen er over virkelig verdi, amortiseres overprisen over estimert bruksperiode for eiendelen.
 
Operasjonelle leieavtaler – konsernet er utleier 
Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten er inntektsført lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere leieforhold er tillagt den utleide eiendelens regnskapsførte verdi og blir kostnadsført i leieperioden i samsvar med inntektsføring av leieinntekten.  

2.10 Finansielle instrumenter 
Finansielle instrumenter som holdes med den intensjon å tjene på kortsiktige fluktuasjoner i priser, er klassifisert som holdt for handelsformål. Disse instrumentene inngår i kategorien finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, sammen med finansielle instrumenter som kvalifiserer for, og er utpekt som, instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet. 
Finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål er regnskapsført til virkelig verdi som er observert i markedet på balansedagen, uten fradrag for kostnader knyttet til salg. 
Endringer i virkelig verdi i finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål blir resultatført og presentert i finansinntekter ved verdistigning og som finanskostnader ved verdinedgang.
 Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet.
 
Finansielle forpliktelser som ikke faller inn i kategorien holdt for handelsformål og som ikke er utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet er klassifisert som andre forpliktelser.
Finansielle instrumenter i gruppen holdt for handelsformål er klassifisert som omløpsmidler.
Lån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. 
 
2.11 Goodwill 
Merverdi ved kjøp av virksomhet som ikke kan allokeres til eiendeler eller gjeldsposter på datoen for oppkjøpet, er klassifisert som goodwill i balansen. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i kostprisen til investeringer. De identifiserbare eiendeler og gjeld blir regnskapsført til virkelig verdi på transaksjonsdatoen. Minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og gjeld er beregnet med utgangspunkt i minoritetens andel av virkelig verdi på identifiserbare eiendeler og gjeld. Om det, etter oppkjøpet har funnet sted, fremkommer ytterligere informasjon om eiendeler og gjeld på transaksjonstidspunktet vil vurdering av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres inntil avleggelse av årsregnskapet eller innen utløpet av en 12 måneders periode. Goodwill avskrives over den perioden den tilknyttede kontantstrømgenererende enhet forventes å generere fremtidig inntjening. Det foretas årlige tester om hvorvidt verdien på goodwill er tilstede. Dersom den diskonterte kontantstrøm er lavere enn regnskapsført verdi, vil goodwill bli nedskrevet til virkelig verdi. Nedskrivning av goodwill ved verdifall reverseres ikke. 
 
2.12 Avsetninger 
En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger blir gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Når tidseffekten er uvesentlig, vil avsetningen være lik størrelsen på utgiften som kreves for å bli fri fra forpliktelsen. Når tidseffekten er vesentlig, vil avsetningen være nåverdien av fremtidige utbetalinger til å dekke forpliktelsen. Økning i avsetningen som følger av tiden, blir presentert som rentekostnader.
 
Usikre forpliktelser overtatt ved virksomhetskjøp balanseføres til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Vurdering av sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi resultatføres.
 
Tapsbringende kontrakter
Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets inntekter fra en kontrakt er lavere enn de uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.

2.13 Pensjonsordninger 
Ytelsesbasert pensjonsordninger
Netto forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes separat for hver ordning ved å estimere størrelsen på fremtidige ytelser som den ansatte har opptjent gjennom sin arbeidsinnsats i inneværende og tidligere perioder. Disse fremtidige ytelsene diskonteres for å beregne nåverdien, og virkelig verdi av pensjonsmidler trekkes fra for å finne netto forpliktelse. Diskonteringsrenten er basert på statsobligasjonsrente med påslag for å få en tilnærmet løpetid som konsernets forpliktelser. Beregningene er gjort av kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger
I tillegg til ytelsesplanen beskrevet ovenfor, har konsernet innskuddsplaner. Innskuddene er gitt til pensjonsplaner for heltidsansatte, og tilskuddene utgjør fra 2% til 5% av lønn. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper. 

Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønn og personalkostnader.  

2.14 Skatt 
Inntektsskatt på periodens resultat består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Inntektsskatt innregnes i resultatet med unntak av skatt på poster som er innregnet direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt utgjør forventet betalbar skatt på årets skattepliktige resultat til gjeldende skattesatser på balansedagen, og eventuelt korrigert for betalbar skatt tidligere år.
Utsatt skatt avsettes på forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser og skattemessige verdier. Utsatt skattefordel innregnes kun i den grad det er sannsynlig at eiendeler kan utnyttes gjennom fremtidige skattemessige resultater.

2.15 Estimater 
Konsernets regnskap er på mange områder påvirket av estimater. Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder, er verdsettelse av immaterielle eiendeler, driftsmidler og pensjonsforpliktelser.
Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp, samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (jfr note 7 Varige driftsmidler og 8 Immaterielle eiendeler) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor kollektivtransportbransjen, hvor man i større og større grad må operere i et anbudsmarked med kapitaltunge transportmidler som har en økonomisk levetid som går ut over anbudskontraktenes lengde. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi må baseres på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder. Risiko for endringer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i anbudsutsatte markeder og være mer begrenset i markeder med forhandlede kontrakter.
Immaterielle eiendeler, testes årlig for behov for nedskrivning. Øvrige eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Slike indikasjoner vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivningsplaner og eventuelle restverdier periodisk.
Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser (jfr note 15) innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons og G-regulering. Endringer i estimatavvik påvirker virkelig verdi av pensjonsforpliktelser, men vil få effekt for konsernets resultatregnskap gjennom amortisering først når akkumulerte estimatavvik overstiger 10 % av det høyeste av pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.

2.16 Utbytte 
Ved årsskiftet er utbytte klassifisert som kortsiktig gjeld frem til tidspunkt for generalforsamling. Mottatt utbytte fra døtre inntektsføres i den perioden utbyttet avsettes i datterselskapene. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres ved utbetaling. I tilfeller hvor utbytte er tilbakebetaling av kapital på oppkjøpstidspunktet, vil utbytte gå til fratrekk på anskaffelseskostnaden for aksjene.

2.17 Lånekostnader 
Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til kjøptilvirking av et anleggsmiddel. Rentekostnadene som påløper under byggeperioden til anleggsmiddelet balanseføres. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk. Om kostprisen overstiger anleggsmiddelets virkelig verdi blir det foretatt en nedskrivning. 

2.18 Kriterier for inntekts- og kostnadsføring 
Driftsinntekter – herunder passasjerinntekter, godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktsbetaling fra offentlig myndighet – er regnskapsført når det er sannsynlig at transaksjonen vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Driftsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Salg av klippekort for passasjertransport i bil, båt- og ferjerutene er inntektsført pr. salgsdato på enkelte ferjesamband. Etter hvert som nye billetteringssystem implementeres i de ulike datterselskapene, går konsernet over til en mer korrekt måling av periodisering av billettinntektene ved at alt inntektsføres i takt med faktisk utførte reiser.
 
Faktiske utgifter til reparasjon og vedlikehold av skip og ferjer som ikke er å anse som påkostning, kostnadsføres når reparasjonen eller vedlikeholdet finner sted, med unntak av klassing som aktiveres og kostnadsføres over perioden til neste klassing.

2.19 Gjeld og egenkapital 
Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten.
 
Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt. Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Egne aksjer
Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. 
 
2.20  Minoritetsinteresser 
Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet. 
 
Tap i et konsolidert datterselskap som kan henføres til minoritetsinteressen kan ikke overstige minoritetens andel av egenkapitalen i det konsoliderte datterselskapet. Overstigende tap regnskapsføres mot majoritetsinteressens andel i datterselskapet i den grad minoriteten ikke er forpliktet og kan ta sin del av tapet. Om datterselskapet begynner å gå med overskudd, skal majoritetens andel av datterselskapets egenkapital justeres inntil minoritetsinteressen andel av tidligere tap er dekket.
 
2.21 Hendelser etter balansedagen 
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. 

2.22 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.

Konsernets struktur

Det har ikke skjedd vesentlige endringer i konsernets struktur gjennom året. 
Et oppkjøp av Tromsø Busscharter er gjennomført, ref. note 26.

Segmentinformasjon presenteres for forretningssegmenter og geografiske segmenter. Forretningsområder er konsernets primære rapporteringsformat, og geografi er konsernets sekundære rapporteringsformat.

Forretningssegment
Konsernets virksomhet er delt inn i strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter/tjenester, retter seg mot forskjellige kundegrupper og har ulik risiko- og avkastningsprofil.
 

Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter:

I segmentet sjøselskap inngår riks- og fylkesferjer med henholdsvis Statens Vegvesen og aktuelle fylker som oppdragsgivere. For hurtigbåtdriften er det aktuelle fylker som er oppdragsgivere.
For segmentet busselskap er det hovedsaktlig enten fylker, kommuner, eller kommunalt-/fylkeskommunalt eide transportselskaper som er oppdragsgivere.

Geografisk segment
Konsernets eneste geografiske marked er i Norge. All inntekt  er opptjent i Norge og alle  eiendeler er lokalisert i Norge. 

Av pensjonskostnader på MNOK 2,9 gjelder MNOK 0,8 innskuddsordninger og MNOK 2,1 ytelsesordninger, jf. Note 15.

Av pensjonskostnader på MNOK 255 gjelder MNOK 229 innskuddsordninger og MNOK 26 ytelsesordninger, jf. Note 15. 

Ytelser til ledende personer
Torghatten konsern har en desentralisert struktur, hvor enhetene innenfor forretningssegmentene i all hovedsak er organisert som egne selskaper med eget styre, daglig leder og administrasjon.

Brynjar Forbergskog, Konsernsjef i Torghatten ASA inngår i selskapets obligatoriske tjenestepensjon. Det foreligger en pensjonsforpliktelse på konsernsjef fra 62 til 67 år. Konsernsjef har 6 måneders oppsigelse og har rett til 12 måneders lønn fra  fratreden.

Roger Granheim, Visekonsernsjef i Torghatten ASA har en alminnelig innskuddsbasert pensjonsavtale som er tilgjengelig for alle ansatte i morselskapet med årlig innskudd på 5% av grunnlønn mellom 1 og 6 G og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G. Av dette trekkes 2 % i lønn som egensparing. Hvis han anmodes om å fratre sin stilling, gjelder etterlønnsavtale på 12 måneders lønn fra fratreden, i tillegg til den gjensidige oppsigelsesfristen på 6 måneder.

REDEGJØRELSE FOR FASTSETTELSE AV KOMPENSASJON TIL LEDENDE ANSATTE

Styret har i henhold til Allmennaksjelovens § 6-16A redegjort for retningslinjene i forhold til kompensasjon av den administrative ledelsen.

Hovedprinsippene for Torghatten ASA sin lederpolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett. Selskapet tilbyr et lønnsnivå som reflekterer et sammenlignbart nivå i tilsvarende selskaper og virksomheter og under hensyntagen til selskapets behov for godt kvalifisert personell i alle ledd.

Når det gjelder fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte vil dette til enhver tid skje i samsvar med ovennevnte hovedprinsipper.

Torghatten ASA har ikke etablert ordninger for tildeling av opsjoner for kjøp av aksjer i selskapet eller andre selskaper i konsernet.

De ledende ansatte er medlemmer av selskapets kollektive pensjonsordninger, som sikrer pensjonsytelser på maksimalt 12G (G= Folketrygdens grunnbeløp) pr. år.

Ledende ansatt har avtale om fri tjenestetelefon, men har ikke naturalytelser utover dette.

Konsernet gir sluttpakker som er rettferdige og rimelige, og som reflekterer ansiennitet, rolle, omfang av ansvar og grunnen til avslutning av arbeidsforholdet.

Bygninger
Konsernselskapenes bygg og tomter er produksjonslokaler relatert til selskapenes virksomhet. Dette gjelder administrasjonsbygg, verkstedbygg, servicebygg, godsterminaler, passasjerterminaler, billettboder og lignende bygg og anlegg. Ingen av konsernets bygg er definert som investeringseiendom. Bygg er oppført til kostpris med fradrag for avskrivninger.

Balanseført goodwill, varemerke og konsesjoner i Torghatten ASA konsern utgjør pr 31.12.2017 100,3 MNOK. Dette er fordelt på selskaper i henhold til oversikt nedenfor. Alle selskapene anses for å være egne kontantstrømsgenererende enheter innen konsernet Torghatten ASA, og all goodwill, varemerke og konsesjoner fra disse oppkjøpene er allokert til de respektive kontantstrømsgenererende enheter.

Norgesbuss AS
Immaterielle eiendeler i Norgesbuss AS er hovedsakelig knyttet til oppkjøp av SAS Flybussen Dette ble i  oppkjøpsanalysen definert som verdien av konsesjon/merkevare SAS Flybussen. I tillegg består immaterielle eiendeler i Norgesbuss av resterende verdi av to tidligere oppkjøp (Bærum Forenede Bilruter og Oslo og Follo Biltrafikk). Pr. 31.12.17 er restverdi på goodwill i Norgesbuss totalt 48,5 MNOK.

FosenNamsos Sjø AS
Goodwill i FosenNamsos Sjø AS på 8,5 MNOK er knyttet til fusjonen med NTS ASA. Det ble innhentet takst på ferjene, og verdier ut over de netto eiendeler selskapet overtok ble klassifisert som goodwill.

Den goodwill som oppstod i forbindelse med fusjonen knytter seg til oppkjøpet av hele NTS ASA sin sjøvirksomhet og synergieffekter det vil gi for selskapet som helhet. Flere ferjer og flere ansatte vil gi større fleksibilitet og større mulighet til å kunne opptre konkurransedyktig fremover. 

Ledelsen i selskapet mener at fremtidig inntjening vil dekke opp avskrivning av goodwill. FosenNamsos Sjø AS har langsiktige avtaler som sikrer driften i mange år fremover. Ledelsen har valgt å legge seg på en avskrivningstid på 15 år. Selskapet vil løpende i årene fremover vurdere avskrivningsplan og evt. nedskrivningsbehov på goodwillposten. Selskapet vil da ta hensyn til sannsynlighet for videreføring av de avtaler de til enhver tid har og hvor stor avkastning disse vil gi.

Trønderbilene AS
Trønderbilene AS kjøpte seg i desember 2010 opp fra 39,13 % til 73,91% i konsernet Gauldal Billag. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill. I 2014 kjøpte de seg ytterligere opp til 100 % og fusjonerte deretter selskapene. 

Pr. 31.12.17 er goodwill knyttet til tidligere oppkjøp på 4,7 MNOK. Det forventes at Trønderbilene kan hente ut synergier i konsernet fremover. Selskapet avskriver goodwill over 14,5 år.  

WF Holding AS
Torghatten ASA etablerte i 2013 datterselskapet WF Holding AS sammen med Fjord1 AS og Nordland Næringsvekst AS. WF Holding AS kjøpte i september 2013 aksjene i Widerøe's Flyveselskap AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 155 mill.  Torghatten ASA eier 66% av WF Holding AS og har i konsernregnskapet tatt inn kun majoritetens andel av goodwill. Det er valgt 8 års avskrivningstid for goodwill, noe som tilsvarer 2 anbudsperioder. Rest goodwill pr. 31.12.17 er 37 mill.

Torghatten Buss AS
Torghatten Buss AS kjøpte i 2017 Tromsø Busscharter AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 1,9 miill. Goodwill avskrives over 5 år. Saldo pr. 31.12.17 er på 1,5 mill.

Sammenfattet finansiell informasjon pr. 31.12.17 om de enkelte tilknyttede selskapene:

Resultat pr. aksje (majoritetens andel) er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

                                                                                                                                                   

Utvannet resultat pr. aksje
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har ingen kategori av potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Utvannet resultat pr. aksje vil derfor være lik resultat pr. aksje for 2016 og 2017.

Uinnkalt kapital for Partrederiet Etylen DA og Donguguan Chemical Tankers DIS er pr. 31.12.2017 kr 0.

Drillmar Energy Ltd. er ikke børsnotert. 
 

AFP                    
AFP-ordningen er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. For 2017 er premien fastsatt til 2,50 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene.             

Selskapene er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Varebeholdningen består av ferdigvarer.
Bokført verdi er satt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Konsernet har bundne midler knyttet til skattetrekkskonto på 51,9 MNOK, herav 1,1 MNOK i morselskapet.
Norgesbuss har stillet skattetrekksgaranti på 30 MNOK. Widerøe konsern har en garanti på 90,5 MNOK.

2,5 MNOK i 2016 gjelder avsetninger for usikre forpliktelser i forbindelse med virksomhetsoppkjøp i det heleide datterselskapet Torghatten Nord AS. Pr. 31.12.17 er hele avsetningen tilbakeført.

Se også note 21. 

Selskapets kredittinstitusjoner har som krav på deler av låneporteføljen at selskapets egenkapital minimum skal utgjøre 20-25% av balansesummen.

Bokført verdi av postene fremgår av note 9.

Torghatten ASA har kausjonert for lån i FosenNamsos Sjø AS maksimalt opp til                 
107,5 MNOK, Bastø Fosen AS maksimalt opp til 25,0 MNOK og T-Finans AS                 
maksimalt opp til 7,8 MEUR.                
                
Torghatten ASA har stilt en garanti på 1,8 MNOK i forbindelse med Torghatten Buss AS sin bussdrift.                

Garantier i Torghatten konsern
Garantistillelser på 633,8 MNOK gjelder garantistillelser ihht. forskrift og EØS-reglene vedr adgang til yrket i person- og godstransport og garantistillelser i forbindelse med tilbud vedr. drift av riksvegferjesamband som staten har konkurranseutsatt, samt leasing- og skattetrekksgarantier. 

Garantier i andre døtre
Det finnes mindre garantistillelser i de ulike døtrene, som ikke er av vesentlig art.

Covenants krav
Konsernet har flere coventantskrav fra selskapenes banker, blant annet med krav om at egenkapitalandelen skal ligge mellom 20%-25%. 
 

Oljesikring (kontantstrømsikring)
Med bakgrunn i at deler av konsernet sin inntektsside er regulert gjennom konsesjonsbetingelser fra oppdragsgiver, og derav kan oppfattes som fast, har selskapet et ønske om å binde opp de vesentlige kostnadspostene i regnskapet mot faste kontrakter for å redusere risikoeksponeringen. Drivstoffkostnader er en vesentlig kostnadspost for selskapet og denne er derfor i Torghatten ASA og datterselskapene Bastø Fosen AS, FosenNamsos Sjø AS, Partsrederiet Kystekspressen ANS, Torghatten Nord AS, og Torghatten Trafikkselskap AS bundet opp i egnede sikringsinstrument.
Widerøe er eksponert for endringer i prisen på flydrivstoff JET A1. Selskapet valgte å ikke gjøre sikringer av drivstoff i 2017.

Konsernet har valgt å holde slike sikringskontrakter utenfor balansen.

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler er pr. 31.12.17: -7,5 MNOK. Til sammenligning var verdien på inngåtte sikringsavtaler pr. 31.12.16: - 28,9 MNOK.

De oppgitte verdiene gjelder for konsernet. Det er ingen sikringsavtaler i morselskapet.

Rentesikring
Av konsernets langsiktige gjeld til kredittinstitusjoner er ingen lån rentesikret gjennom sikringsavtaler pr. 31.12.17.

Valutasikring
Widerøe Flyveselskap AS er eksponert for valutakursendringer i bl.a. USD, EUR og GBP. Selskapet har valgt å delvis sikre dette med egnede sikringsinstrumenter med bakgrunn i underliggende behov. Pr. 31.12.17 var 22 millioner USD sikret. 

Det er forøvrig inngått sikringsavtaler knyttet til valutaeksponeringen i forbindelse med kontrahering av skip i utlandet. 

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler er pr 31.12.17 -2 MNOK. Til sammenligning var verdien pr 31.12.16 6,3 MNOK. 
 

Organisering av finansiell risikostyring     
Virksomheten i Torghatten konsern er i det alt vesentlige innenlands kollektivtransport på land, sjø og i luften, og konsernet er i første rekke utsatt for renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og oljeprisrisiko. Konsernet benytter derivater og andre finansielle instrumenter for å redusere disse risikoene. I tillegg er konsernet utsatt for aksjemarkedsrisiko, da man i mandat for plassering av overskuddslikviditet har etablert adgang for investering i aksjer.

Styringen av finansiell risiko følger den desentraliserte styringsstrukturen som er lagt for konsernet, hvor hvert enkelt datterselskap avdekker og evaluerer sin aktuelle finansielle risiko, og deretter eventuelt benytter aktuelle finansielle instrumenter for å redusere denne.

Renterisiko
Virksomheten i Torghatten konsern er kapitalintensiv, med krav til betydelige investeringer i transportmateriell som busser, ferjer, skip og fly. Renterisikoen er i stor grad knyttet til den gjeldsporteføljen som er tilknyttet disse investeringene. Generelt har konsernet som målsetting at rentekostnadene skal følge den generelle utviklingen i pengemarkedet. Samtidig foretas det disposisjoner for å dempe effektene av kortsiktige svingninger i rentemarkedet. Beslutninger knyttet til sikringer tas av styrene i de enkelte datterselskap. Gjeldsporteføljens rentebindingsprofil dannes gjennom valg av rentebinding på konsernets lån, samt bruk av rentederivater. 

Renteeksponeringen knyttet til rentefornyelser for konsernets rentebærende gjeld og finansielle instrumenter er vist i tabellen under. Urealisert rentegevinst/-tap er ikke innregnet (bokført som rentefri fordring/gjeld)
 

Likviditetsrisiko
En av de viktigste målsetningene for likviditetsstyring i konsernet er at både konsernet samlet, samt de enkelte datterselskapene individuelt, har tilstrekkelig finansiell handlefrihet på kort og lang sikt for å oppnå operasjonelle og strategiske målsetninger.

Kontantstrømmen fra driften er i all vesentlighet stabil, og likviditetsstrømmene overvåkes på kort og lang sikt både i de enkelte datterselskaper og på konsernnivå gjennom rapportering. Konsernets viktigste finansieringskilde er lån fra relasjonsbanker.

For å redusere likviditetsrisikoen knyttet til gjeldsporteføljen søkes det å ha en jevn forfallsfordeling på lån og lånerammer. Denne vises i tabellen nedenfor.
 

Kredittrisiko     
Konsernet vurderes til ikke å ha vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Da det alt vesentligste av konsernets inntekter er enten salg til reisende med kontant oppgjør eller salg knyttet til oppdrag fra stat, fylke eller kommune, vurderes konsernets samlede kredittrisiko å være svært lav. For den delen av konsernet som driver salg på kreditt, skal slikt salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere. I tillegg skal utestående beløp ikke overstiger eventuelle fastsatte kredittrammer.     
     
Konsernet har ikke garantert for tredjeparters gjeld. Konsernets garantiforpliktelser gjelder kontragarantier i forbindelse med nødvendige garantistillelser på vegne av konsernselskaper, herunder i forbindelse med avgitte tilbud vedr. drift av riksvegferjesamband som staten har konkurranseutsatt, garantistillelser i hht. forskrifter og EØS-regler vedr. adgang til yrket i person- og godstransport, samt garantistillelser innen reisebyrådriften (herunder v.v. Reisegarantifondet).

Da motparten i derivathandelen normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til derivater for å være liten. Konsernet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre omløpsmidler (se egne noter). 

Oljeprisrisiko
Med det vesentlige av virksomheten innen kollektivtransport, hvor drivstoffkostnader er en vesentlig kostnadskomponent, er konsernet utsatt for prisrisiko på drivstoff. For å øke forutsigbarheten av fremtidige kontantstrømmer søkes det å etablere prissikring av fremtidig forventet drivstofforbruk, enten direkte i kontrakten med oppdragsgiver eller gjennom oljeprisderivater.  

Aksjemarkedsrisiko
Konsernet er utsatt for aksjemarkedsrisiko, da man i mandat for plassering av overskuddslikviditet har etablert adgang for investering i aksjer. Investering i slike aksjer er klassifisert som aksjer holdt til handelsformål, og utgjorde 328,9 MNOK pr. 31.12.2017. For detaljer henvises til note 14 Andre finansielle investeringer. 

Valutarisiko
Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. Noe sikring gjøres ved bruk avegnede  sikringsinstrumenter.Pr. 31.12.17 var 22,0 millioner USD sikret til en kurs på 8,36. 

Kapitalforvaltning
Hovedformålet med konsernets kapitalforvaltning er å sikre at det opprettholder en høy kredittverdighet og høy soliditet for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit. Styret ønsker å opprettholde en balanse mellom høyere avkastning, som muliggjøres ved et høyere lånenivå, og fordelene og sikkerheten som følger av en solid egenkapital. Som følge av dette har konsernet som målsetting at konsernets egenkapital skal være over 30 % av konsernets totale kapital. Konsernets hovedfokus i kapitalforvaltningen er at konsernet totalt, og alle hoved-datterselskap individuelt skal ha en tilstrekkelig arbeidskapital for å finansiere sin ordinære virksomhet. I de ulike kontrakter med oppdragsgiver om utførelse av kollektivtransport fokuseres det på å få på plass betalingsbetingelser fra oppdragsgiver og finansiering av transportmidler fra banker, som gir et positivt bidrag til arbeidskapitalen.
 

Konsernet som leietaker – finansielle leieavtaler
Konsernets eiendeler under finansielle leieavtaler gjelder bussmateriell. I tillegg til leiebetalingene har konsernet forpliktelser til vedlikehold og forsikring av eiendelene.             

Eiendeler under finansielle leieavtaler er som følger:

Fremtidig leie er regnskapsført som langsiktig gjeld.

Leasingavtalene hadde i 2017 en rente på NIBOR + margin.    

Konsernet som leietaker – andre leieavtaler enn finansielle leieavtaler 
Konsernet har leieavtaler vedr. kontorer, passasjerterminaler, kafeteriaareal og andre fasiliteter i forbindelse med trafikkavviklingen, parkeringsareal samt både fast og periodisk innleie av undertransportører til trafikkavvikling i bil-, båt- og ferjerutene. De fleste leieavtaler vedr. bygningsmessige fasiliteter har en forlengelsesopsjon. Det er også inngått avtaler om leie av skip og ferjer i flere selskaper i konsernet.  Widerøe har pr. 31.12.17 9 fly på leasingavtaler vurdert som operasjonell leasing. Nåværende leasingavtaler er kombinasjon av både korte og lengre perioder. Busselskapene har leasingavtaler for busser.      

Konsernet har i 2017 for ikke balanseførte leieavtaler betalt ca. 275 MNOK.        
 

Torghatten Servicesenter AS, et heleid selskap av Torghatten ASA, ivaretar forretningsførsel for flere av datterselskap og tilknyttede selskap til Torghatten ASA.
                        
Det leies også ut personer fra holdingselskapet til enkelte datterselskap i forbindelse med ulike funksjoner som IT, markedsføring og kvalitetssikring.

Det leies også ut skip, busser og fly mellom de ulike selskapene i konsernet.

Det er egne verkstedselskap i konsernet som utfører reparasjoner og vedlikehold for andre selskaper i konsernet i tillegg til å ta på seg eksterne oppdrag.

Det er også opprettet enkelte låneforhold mellom selskapene i konsernet. Disse renteberegnes.

Widerøe konsern består av mange selskaper hvor det er utstrakt kjøp av tjenester mellom selskapene. Dette gjelder både leie av fly/motor, leie av fast eiendom, salg av tekniske tjenester, formidlingstjenester og administrasjonstjenester. Dette er eliminert i konsernregnskapet.

Alle transaksjoner i konsernet skjer til markedsmessige vilkår.

Torghatten ASA har gjennom datterselskapet Torghatten Buss AS i 2017 kjøpt 100 % av aksjene i Tromsø Busscharter AS.

De overtatte regnskapet er bokført etter oppkjøpsmetoden.

Torghatten Buss AS betalte 2,45 MNOK for Tromsø Busscharter. Det oppstod en goodwill på 1,9 MNOK i forbindelse med oppkjøpet.

Det har ikke skjedd hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet som er avgitt.

Aksjekapital:
Aksjekapitalen i Torghatten ASA var 31.12.17 kr 237.558.875,- fordelt på 47.511.775 aksjer pålydende kr 5,- pr. aksje. Det er kun en aksjeklasse i selskapet.     
        
I følge selskapets vedtekter er stemmeretten begrenset på følgende måte;            
En aksje teller en stemme begrenset oppad pr. aksjonær til 20 % av totalt antall aksjer i selskapet. Ingen enkelt person kan stemme for mer enn 20 % av totalt antall aksjer i selskapet.         

Eierstruktur: 

De største aksjonærene i Torghatten ASA pr. 31.12.16 var: 

 Av selskapets 20 største aksjonærer, eier de neste 7 aksjonærer aksjeposter på under 1 %.

Egne aksjer:
Pr. 31.12.17 har Torghatten ASA 929.039 egne aksjer. Selskapet har økt antall aksjer gjennom året med 245.444 aksjer.

Aksjer eiet av medlemmer i styret, konsernsjef og visekonsernsjef:

Trykk på dokumentet for å se Revisors beretning

Trykk her for å gå til konsernstrukturen

Styret har hatt følgende sammensetting:

• Kjell Inge Skaldebø, styreleder
• Lise Andrea Dahl Karlsen, nestleder
• Tor Andenæs, styremedlem
• Audhild Bang Rande, styremedlem
• Torstein Moe, styremedlem
• Monica Bjørnøy, representant for de ansatte
• Petter Førde, representant for de ansatte

Varamedlemmer:

• Brynjar Kroknes
• Wenche Stuvland Knygh

Trykk her for å se oversikten over styret