Generelt

Torghatten ASA er morselskapet i konsernet og har sin forretningsadresse i Brønnøy kommune, med kontor både i Brønnøysund og Trondheim. Konsernets hovedaktivitet er innenfor persontransport i Norge. Virksomheten kan deles inn i segmentene sjø-, buss- og flytransport samt annet maritimt og øvrig virksomhet.

Selskapet er notert på OTC-listen og hadde ved årsskiftet 1883 aksjonærer.

Virksomheten

Sjøtransport
Konsernet opererer en flåte på totalt 85 ferjer og hurtigbåter. Ut over dette drifter også konsernet andre typer fartøy, slik at totalt antall blir ca. 90.

Driften foregår langs hele kysten fra Oslofjorden i sør til Troms fylke i nord, og opereres gjennom flere datterselskap. Den største virksomheten innenfor dette segmentet er Torghatten Nord AS i Nordland, Troms og Hordaland, men det er også betydelig aktivitet i Torghatten Trafikkselskap AS på Helgeland, FosenNamsos Sjø AS i Midt-Norge og Hordaland, samt i Bastø Fosen AS i Oslofjorden. Bastø Fosen AS driver landets største ferjesamband mellom Moss og Horten. Sjøtransporten i konsernet teller ca. 1400 ansatte og har en omsetning på 3,2 milliarder kroner.

Landtransport
Konsernet er en betydelig aktør innen landbasert kollektivtransport med buss, og har eierskap til omtrent 1570 busser gjennom sine datterselskap.

Driften foregår fra Agder fylke i sør til Finnmark fylke i nord, og opereres gjennom flere datterselskap. Norgesbuss AS er den største virksomheten med kontraktskjøring i Oslo for Ruter AS og i Stavanger for Kolombus AS, samt Flybussekspressen AS. Trønderbilene AS driver buss- og verksteddrift i Trøndelag, Oppland og Hedmark, og fra desember 2019 også bussvirksomhet i kommunene rundt Østersund i Sverige. Sørlandsruta AS driver bussvirksomhet i Agder og Torghatten Buss AS i Nordland og Troms.

Busstransporten i konsernet teller ca. 2500 ansatte og har en omsetning på 2,8 milliarder kroner.

Flytransport
Konsernet opererer 45 fly gjennom datterselskapet Widerøe. Widerøe AS er Nordens største regionale flyselskap, med ca. 3400 medarbeidere og en årlig omsetning på 5,1 milliarder kroner. Selskapet driver både kommersielle ruter samt anbudsruter på kortbanenettet i Norge. Selskapet driver i tillegg en betydelig bakkevirksomhet på de fleste flyplasser i Norge, gjennom datterselskapet Widerøe Ground Handling AS. 

Annen maritim- og øvrig virksomhet
I disse segmentene inngår selskaper som driver annen transportvirksomhet, maritim entreprenørvirksomhet, samt konsernets eierskap i shippingvirksomhet.

Maritim entreprenørvirksomhet drives gjennom selskapene Secora AS og Maritime Venture AS. I konsernet Maritime Venture AS inngår Seløy Undervannsservice AS som det største selskapet.

Konsernet eier en andel i det børsnoterte selskapet NTS ASA. NTS er et havbrukskonsern som inkluderer bl.a. oppdrettsselskapet Midt- Norsk Havbruk AS og brønnbåtvirksomheten Norsk Fisketransport AS. Generalforsamlingen i NTS ASA har vedtatt å fusjonere med Frøy-gruppen og får gjennom det betydelig økt aktivitet innenfor brønnbåt- og servicebåtsegmentet fra 2020. Fusjonen medfører også at NTS ASA blir største enkelteier i Norway Royal Salmon ASA med i overkant av 16 % av aksjene.

Hendelser i 2019

Konsernet har i 2019 startet opp følgende kontrakter:

• Torghatten Nord AS startet 1. januar opp drift i sambandet Halhjem – Sandvikvåg på E39 over Bjørnefjorden med 5 nye gass- og batteriferjer, disse ble satt i drift etter hvert som de ble levert i årets 3 første måneder. Kontrakten har en varighet på 8 år + 5 års opsjoner og har en verdi på 1,25 milliarder inkl. opsjonsår.
• FosenNamsos Sjø AS startet 1. januar opp i sambandet Flakk – Rørvik med 2 nye el-ferjer i tillegg til en eksisterende ferje.
  Ferjene ble levert i november 2018. Kontrakten har en varighet på 10 år + 1 års opsjon og har en verdi på 1,2 milliarder inkludert opsjonsår.
• Torghatten Trafikkselskap AS videreførte drift av «Lille Helgelandspakken» og Vennesund – Holm fra 1. januar etter å ha inngått ny kontrakt på 3 år + 18 måneders opsjon.
• Norgesbuss AS startet 30. juni opp kontrakt med Ruter for kjøring i Nittedal/Lørenskog. Anbudet varer i 8 år, med mulighet
  for 3 års forlengelse. Kontraktsverdi er ca. 2,5 milliarder over kontraktsperioden inkl. opsjonsårene. Totalt benytter Norgesbuss 100 busser i dette anbudet.
• Trønderbilene AS startet opp kontrakt for busstransport i Jämtland i Sverige. Anbudet omfatter kjøring i seks av fylkets åtte kommuner og utføres med ca. 100 busser. Kontraktens varighet er på 10 år. Total kontraktsverdi utgjør 1,25 milliarder SEK.

Konsernet har i 2019 inngått følgende nye kontrakter:

• Bastø Fosen AS ble tildelt kontrakten «Drift av fylkesvegsambandet Svelvik - Verket» av Buskerud Fylkeskommune. Kontrakten har en varighet på 10 år fra 1. januar 2022, med mulighet for 2 års forlengelse. Kontrakten har en verdi på 268 millioner inkl. prolongering.
• Torghatten Buss inngikk i juli fem kontrakter med Troms fylkestrafikk ang. kjøring av buss i Troms. Hovedkontrakten er for Harstad området, med oppstart i 2020 for en periode på 9 år, med 3 års opsjon. Kontraktsverdien for avtaleperioden inkl. opsjoner er 780 millioner, og antall busser er 59. De øvrige fire kontraktene gjelder skolekjøring for kommunene Nordreisa, Storfjord, Lyngen og Målselv. Kontraktsverdien er samlet 17 millioner i året. Kontraktene har varierende lengde. Det vil i alle fem anbudene bli satt inn nye busser, som gir god miljøgevinst.

Det er et betydelig nybyggingsprogram i konsernet:
Vi investerer i løpet av en fireårsperiode (2017-2020)omtrent 5 milliarder kroner knyttet til det grønne skiftet. I tillegg til de 7 nybyggene som ble satt i drift i 2019, har vi følgende nybygg på gang:

• Torghatten Trafikkselskap AS har ny hybridferje under bygging. Denne skal settes inn i sambandet Vennesund – Holm og forventes levert 1. halvår 2020.
• Torghatten Trafikkselskap AS har en eksisterende ferje, som nå bygges om til hybrid. Forventes levering årsskiftet 2020/2021.
• Bastø Fosen AS bygger ny batteriferje til sambandet Moss – Horten. Forventet levering er oktober 2020.
• Bastø Fosen AS bygger ny 100 % el-ferje til sambandet Svelvik– Verket.
  
   

Konsernet har lagt bak seg et godt driftsår, og vi har gjennom signering av nye kontrakter styrket vår posisjon som en av landets største aktører innen persontransport.

Økonomi

Resultat
Konsernet oppnådde et resultat før skatt på 685,8 MNOK for 2019, mot 680,6 MNOK i 2018. Resultat etter skatt ble 541,8 MNOK, mot 570,9 MNOK i 2018. Sum driftsinntekter var 11.401 MNOK, mot 10.209 MNOK i 2018. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 1.608,5 MNOK i 2019, mot 1.418,5 MNOK i 2018. Driftsresultat viser et overskudd på 826,1 MNOK mot 684,1 MNOK året før.

Morselskapets resultat før skattekostnad utgjør 254,9 MNOK mot 188,9 MNOK året før. Resultatet etter skattekostnad utgjør 242,3 MNOK mot 179,3 MNOK året før. Driftsinntektene i morselskapet var 15,7 MNOK mot 13,8 MNOK året før.

Balanse

Sum balanseverdier i morselskapet utgjør 1 359 MNOK mot 1 296 MNOK året før. I konsernet er tilsvarende tall 11 379 MNOK og 10 694 MNOK. Av anleggsmidlene på 8 145 MNOK utgjør varige driftsmidler 7 952 MNOK.

I morselskapet er egenkapitalen endret fra 824,9 MNOK til 851,1 MNOK og i prosent endret fra 63,7 prosent til 66,1 prosent. I konsernet er egenkapitalen økt til 3 306 MNOK, fra 3093 MNOK forrige år. Egenkapitalandelen er 29,5 prosent i 2019 mot 28,9 prosent året før. Konsernet har 30 prosent som strategisk mål for egenkapitalandelen.

Konsernet har en likviditetsbeholdning på 1 252 MNOK ved utgangen av 2019 mot 1 158 MNOK året før. Nærmere informasjon om kontantstrøm i egen oppstilling. Konsernet er gjennom sin virksomhet utsatt for renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og oljeprisrisiko. Konsernet benytter derivater og andre finansielle instrumenter for å redusere disse risikoene. Mer om dette i note 21 og 22.

Markedsforhold

Det er stor konkurranse i alle segmentene vi opererer i. Det meste av aktiviteten etableres via anbudskonkurranser som løpende legges ut. Den teknologiske utviklingen påvirker alle segmentene konsernet driver i, og det er spennende og ikke minst viktig å engasjere seg i dette. Vi bidrar med nye teknologiske løsninger i alle våre segmenter. Vi ser også at kravet til vår bevissthet om livsløpsperspektivet for våre driftsmidler er økende og dette hever vårt bærekraftsarbeid til et nytt nivå.

På sjøsiden krever anbudene betydelig kapital for å være med, og de siste årene er det gjennomført store investeringer. Oppdragsgiverne presenterer stadig skjerpede krav om null- og lavutslippsløsninger på fartøyene, noe som utfordrer oss, men som også bidrar til at vi forsyner fergeflåten med langt mer miljøvennlige ferger. Vi har nå 8 nye el-ferjer og har ytterligere 4 el-ferjer under bygging, samt 4 som er ombygd til hybrid-drift. Konsernet har ved årsskiftet 2019-2020 totalt 16 hybridferjer. Vi har i 2019 vunnet flere anbudskonkurranser og opprettholder vår markedsposisjon.

Det er løpende stor anbudsaktivitet i buss-segmentet fordelt over hele landet. For å være konkurransedyktig stilles det store krav til effektive løsninger. Vi hadde en vellykket oppstart av vårt første anbud hvor TaaS – konseptet er implementert. TaaS = Transport-as-a-Service. IT-tjenestene skal leveres gjennom en distribuert arkitekturmodell med klare grensesnitt for leveranse og ansvar, bygget på europeiske spesifikasjoner og standarder. I tillegg til dette er det et stadig økende krav og forventning både fra oppdragsgivere og kunder at vi fokuserer på miljø og bærekraft i våre tilbud.

For flytransport er det også betydelig konkurranse. Rammebetingelsene for å fly korte strekninger med små fly i Norge har i perioden 2016 – 2018 blitt betydelig svekket, spesielt har innføringen av en passasjeravgift i 2016 og andre offentlige avgifter redusert både etterspørselen, tilbudet og lønnsomheten. I 2019 ble det besluttet å legge om avgiftssystemet i Norge gjennom innføring av et bunnfradrag i Avinors avgiftssystem. Selv om dette ikke medfører store besparelser, motvirker det økningen i andre avgifter inn mot 2020.

Utover dette har 2019 vært et år med stor aktivitet. Rutene som ble startet med de tre nye 114-seters miljøvennlige jetflyene fra Embraer viser positiv utvikling og selskapet har også solgt noe av kapasiteten til andre flyselskap og charterselskap. Videre har selskapet tatt i bruk en Dash-8 (39 seter) og kjøpt ytterligere en maskin som skal settes i trafikk i 2020. Dette som et ledd i strategien med å forlenge levetiden på kortbaneflåten frem mot 2030.

Den svake norske kronen og behovet for mer vedlikehold, spesielt til kortbaneflåten, øker vedlikeholdskostnadene i 2019. For å motvirke den negative utviklingen bygges det en ny hangar i Bodø. En kapasitetsøkning på over 20 % i tungt vedlikehold i Widerøe Technical Services forventes å effektivisere vedlikeholdet i siste halvdel av 2020.

Aktiviteten i Widerøe er også stor når det gjelder bakkevirksomhet. Driften i Widerøe Ground Handling har fungert godt i 2019 og selskapet har styrket sin markedsandel. 
Det er konsernets mål at vår sterke posisjon som ledende nasjonalt transportkonsern skal opprettholdes og videreutvikles.

Samlet hadde konsernet over 70 millioner passasjer på våre transportmidler gjennom 2019.

Eierstyring og selskapsledelse

Konsernet legger opp til å følge de kravene som følger av ”Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse av 17. oktober 2018”. Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse skal sikre en hensiktsmessig rolledeling mellom eierne, styret og den daglige ledelsen. Rolledeling skal sørge for at det fastsettes mål og strategier, at vedtatte strategier implementeres i praksis, og at oppnådde resultater er gjenstand for måling og oppfølging. Videre skal prinsippene bidra til at konsernets virksomhet er gjenstand for betryggende kontroll. En hensiktsmessig rolledeling skal over tid bidra til størst mulig verdiskapning til beste for aksjonærene og øvrige interessegrupper.

Eierstyring og selskapsledelse skal bygge på følgende hovedprinsipper:

• Føre en åpen, pålitelig og relevant kommunikasjon med omverdenen om selskapets virksomhet og forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse.
• Ivareta selvstendighet, uavhengighet og habilitet i rolledelingen mellom eiere, styre og ledelse.
• Praktisere armlengdes avstand ved transaksjoner med nærstående parter.
• Likebehandle alle aksjonærer.

Viktige kanaler for virksomhetsstyring er:

• Generalforsamlingen er selskapets høyeste organ, og gir samtlige aksjonærer rett til å stemme i sentrale saker.
• Omfanget av virksomheten er nedfelt i vedtektene.
• Styret har det overordnede ansvar for forvaltning av selskapet og tilsyn med ledelsen.

Godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte legges frem for generalforsamlingen i selskapet som en orienteringssak. Lønn og eventuell annen godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret i selskapet. Styret i selskapet har delegert ansvaret for fastsettelse av lønn til øvrige ledende ansatte til konsernsjef. Konsernet baserer sitt hovedprinsipp for lønnsfastsettelse etter et markedsprinsipp. For ytterligere informasjon vises til noter til regnskapet.

Samfunnsansvar og bærekraft

For Torghatten er det å ta samfunnsansvar og tenke bærekraft mer enn å redusere utslipp fra ferger, hurtigbåter, busser og fly. Bærekraft er fundamentet vi står på. Det skal være en integrert del av alt vi gjør og alt vi forvalter.

Vi startet arbeidet med å oversette FNs bærekraftmål til vår virksomhet i 2018 for å sikre at vi fokuserer riktig i forhold til hva vi skal bidra med hva gjelder å sikre neste generasjoners levevilkår, både i forhold til klima- og samfunnsutvikling. Dette har resultert i en prioritering i forhold til hvilke mål vi mener å ha størst påvirkning på slik vi ser det nå. Disse er:


Vi har utarbeidet en interessent – og vesentlighetsanalyse og risikovurdert denne. Vi har identifisert de viktigste og mest relevante risikoer og muligheter sett opp mot vår kjernevirksomhet.

Den type tjenester vi tilbyr er avgjørende for å opprettholde samfunnsstrukturen og livsgrunnlaget i landet vårt, samtidig vet vi at disse tjenestene bidrar til utslipp som påvirker miljøet. Vi er derfor svært opptatt av å ta i bruk nye, teknologiske løsninger som sikrer lavest mulig påvirkning på ytre miljø og dermed livet både på land og i sjø. Det er imidlertid ikke nok å ta i bruk teknologi som eksisterer som en del av det grønne skifte, ny teknologi og nye løsninger må også utvikles. Vi har også engasjert oss betydelig ift å påvirke til og bidra i prosjekter for å utvikle nye null- eller lavutslippsløsninger innen våre sektorer.

Vi har definert følgende områder som de viktigste for Torghatten
ift Samfunnsansvar og bærekraft:

A. Bærekraftige driftsmidler
B. Helse, Miljø, Sikkerhet og klima
C. Samfunnsbidrag
D. Organisasjonsutvikling.

Vi har i 2019 gjort mange tiltak innenfor hver av disse hovedområdene.

A. Bærekraftige driftsmidler:

1. Verdens første høyspent hybridferjer ble satt i drift på Flakk – Rørvik i 2019. I 2019 fikk vi grønn finansiering på 4 ferjer.
2. Prosjekt Zero for elektriske fly ble etablert i 2019 med ambisjon om å erstatte dagens flåte med nullutslippsfly på kortbanenettet innen 2030.
3. Deltatt i utviklingsprosjekt for nullutslipp hurtigbåt. Gjennom FosenNamsos Sjø har vi deltatt i et konsortium som i 2019 leverte rapport med forslag til nullutslippsløsning for hurtigbåt.
4. Autonome løsninger som kan bidra til økt sikkerhet og betydelige utslippsreduksjoner i ferjetrafikken. Bastø Fosen jobber for å utvikle automatisert overfart mellom Horten og Moss.
5. Nye løsninger for strømforsyning og lademuligheter utvikles. Ca. en tredjedel av konsernets 1570 busser kjører i dag på biodrivstoff eller gass, i tillegg en liten andel både hybrid- og elbusser. Antall el- og hybridbusser har økt i 2019.
6. Digitalisert drift forenkler forretningsprosessene for å finne enda mer bærekraftige løsninger og her deltar vi i utvikling av nye løsninger som Taas-konseptet og andre løsninger for å optimalisere driften.

Torghatten-konsernet er en stor, nasjonal aktør og vi tar vårt ansvar om å bidra til bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt på alvor. En av de viktigste innsatsfaktorene i denne sammenheng er å opplyse og bevisstgjøre egne ansatte gjennom kunnskapsdeling og informasjon. Vi er stolte over å ta aktivt del i denne utviklingen!

B. Helse, Miljø, Sikkerhet og klima

Som transportbedrift påfører konsernet miljøet noen ulemper
i form av støy og utslipp av avgasser. Gjennom flere år har det
vært en bevisst satsing på miljøforbedrende tiltak både i sjø- og
landselskapene i konsernet.

Samtlige datterselskap har implementert styringssystemer som følger ISO- eller ISM standarder. Systemene bidrar til fokus og kontroll knyttet til sikkerhet og kvalitet i leveranser, HMS-arbeid, sosiale forhold, likestilling, miljøbelastning mv.

To av sjøselskapene er miljøsertifisert, de øvrige har gjennom sine styringssystemer krav til håndtering av miljøpåvirkende faktorer om bord i alle fartøy.

Alle busselskap i konsernet er sertifisert i henhold til ISO 14001; standard for ytre miljøpåvirkning. Tre av fire selskap er også sertifisert i henhold til ISO 39001, standard for trafikksikkerhet.

Gjennom miljøsertifiseringen er selskapene forpliktet til aktiv innsats hva gjelder å kontrollere og redusere ytre miljøpåvirkning. Internt i konsernets selskaper arbeides det aktivt med opplæring, holdninger og innføring av nye teknologiske løsninger som i sum bidrar til kontinuerlig å redusere vårt miljøavtrykk. Opplæring i kjørestil, reduksjon av fravær for å sikre stabilitet blant ansatte, reduksjon av tomgangskjøring og riktig vedlikehold for å sikre optimal kjørekvalitet er eksempler på fokusområder i selskapene. I tillegg kommer valg av drivstoff med lavt svovelinnhold, gassdrift, hybride og elektriske løsninger samt systematisk utskiftning av eldre transportmidler. Sistnevnte gjelder både land- og sjøtransport.

Konsernet har en nullvisjon på alvorlige hendelser, skader og utilsiktede utslipp. Vi har også i 2019 jobbet målrettet med HMS-tiltak med fokus på menneskelige, organisatoriske og tekniske barrierebyggende tiltak. Det er fokus på å forebygge og hindre ulykker gjennom risikoanalyser, gode prosedyrer, fokus på rapportering av nesten-ulykker og granskninger for å finne lærepunkter. Disse tiltakene er viktige for å hindre negative miljøavtrykk.

Selv om vi erkjenner at vi påfører miljøet ulemper i form av støy og utslipp av avgasser, må vi slå fast at det skjer innenfor rammen av nasjonale og internasjonale krav.

Konsernet har ingen egen avdeling for forskning og utvikling, men arbeider tett med eksterne leverandører og andre relevante virksomheter.

Ved å fremstå som et foretrukket alternativ for reisende vil vi automatisk bidra til å redusere private transportløsninger og i et totalperspektiv vil dette redusere miljøpåvirkningene.

Arbeidsmiljø og personalforhold

Fravær
I 2019 ble konsernets totalfravær 7 prosent, en reduksjon på 0,5 prosent i forhold til 2018. Korttidsfraværet var i samme periode 2,2 prosent mot 2,1 prosent året før.

Morselskapets fravær i 2019 fordelte seg med 0,2 prosent på korttid og 0,3 prosent på langtidsfravær.

Innenfor virksomhetsområdet Sjøtransport var det totale sykefraværet 6,9 prosent i 2019 mot 7,3 prosent i 2018. Reduksjonen skriver seg fra lavere langtidsfravær.

Innenfor virksomhetsområdet Landtransport var det totale sykefraværet 8,1 prosent i 2019 mot 8,0 prosent i 2018.

Innenfor virksomhetsområdet Flytransport var det totale fraværet 6,6 prosent i 2019 mot 7,6 prosent i 2018. Reduksjonen skriver seg fra lavere langtidsfravær.

Skader

Konsernets H-verdi var i 2019 3,64 – fordelt på de forskjellige virksomhetsområdene ser det slik ut:

(H-verdi betyr antall skader pr milion arbeidede timer)

Kommentarer for de forskjellige områdene:

Sjøtransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 15 personskader med fravær i 2019, tilsvarende var det 9 i 2018.

Passasjerskader teller kun 1 i 2019, tilsvarende hadde vi 5 både i 2018 og 2017.

Ingen personskader er karakterisert som alvorlige.

Landtransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 13 personskader med fravær i 2019. Tilsvarende tall i 2018 var 10.

Passasjerskader teller 18 i 2019 mot 14 i 2018.

Ingen av personskadene er karakterisert som alvorlige.

Lufttransport:
Innen virksomhetsområdet ble det registrert 12 personskader med fravær i 2019 mot 16 i 2018.

Hva gjelder passasjerskader ble det registrert 19 i 2019 mot 24 i 2018. Ingen av skadene er av alvorlig karakter.

Vi arbeider kontinuerlig for å forebygge også denne type hendelser.

C. Samfunnsbidrag

I nasjonal sammenheng er vi en betydelig aktør både som arbeidsgiver, operatør av persontransporttjenester og som bidragsyter til lokalsamfunnene vi er representert i.

Vi har etablert samarbeid med andre aktører for å bidra til en positiv samfunnsutvikling nasjonalt og globalt. Våre engasjement i denne sammenheng er:

• MOT er en viktig internasjonal aktør som arbeider for å skape robuste ungdommer som inkluderer alle, trygge ungdomsmiljø og gode verdier i samfunnet. MOT er representert i fem land i tillegg til Norge; disse er Danmark, Litauen, Thailand, Sør-Afrika og USA.
• CWIN - Child Workers i Nepal er en organisasjon som arbeider for barns rettigheter og mot utnyttelse av barnearbeid. CWINs fokusområder er å ivareta gatebarn og forhindre menneskehandel, kommersiell seksuell utnyttelse av barn og bidra til at barn blir ivaretatt i henhold til internasjonale lover.

Konsernet har implementert rutiner for intern kontroll som søker å avdekke eventuell korrupsjon.

D. Organisasjonsutvikling

Konsernet jobber kontinuerlig med organisasjonsutvikling for å styrke organisasjonens evne til å løse den løpende driften på en god og effektiv måte og samtidig forberede seg til framtidens mer bærekraftige løsninger.

Sosiale forhold
Vi ivaretar våre forpliktelser som arbeidsgiver gjennom å sikre forretningsmessig lønnsomhet basert på våre grunnleggende kulturelementer som omhandler vårt verdigrunnlag og våre etiske retningslinjer. Disse elementene setter fokus på hvordan konsernets ansatte, eiere og styrerepresentanter skal behandle hverandre samt hvordan vår forretningsetikk skal ivaretas både internt, mot samarbeidspartnere og mot samfunnet for øvrig. Vår ambisjon er å videreutvikle og dyrke en sterk bedriftskultur basert på våre verdier og etiske retningslinjer, da vi er overbevist om at dette er avgjørende for konsernets levedyktighet på lang sikt. Det er med andre ord avgjørende at vi skaper gode økonomiske resultater, men det er ikke uvesentlig hvordan disse skapes.

Modellen under illustrerer hvordan vi ser sammenhengen mellom vår forretningsidè – grunnlaget for konsernets eksistens, våre etiske retningslinjer og verdier, samt vårt kundeløfte og visjon som etterlevelsen av verdier og etikk skal hjelpe oss å oppnå.

Å gjøre oss attraktive gjennom å fremstå som «ditt beste valg» for kunde, for ansatte, eiere og øvrige samarbeidspartnere i de lokalsamfunnene vi er tilstede i, er for oss den beste måten å ivareta vårt nasjonale samfunnsansvar på.

Likestilling og diskriminering

Konsernet hadde 7401 faste ansatte ved utgangen av 2019. Antall kvinner utgjorde 1470 i antall, tilsvarende 19,9 prosent.

Antall faste ansatte fordelte seg med 1362 innenfor Sjøtransport, hvorav 257 kvinner (18,9 prosent), 2462 innenfor Landtransport, hvorav 91 kvinner (3,7 prosent), 3397 innenfor lufttransport hvorav 1087 kvinner (32 prosent) og 180 innenfor Øvrig virksomhet, hvorav 35 kvinner (19,4 prosent).

I styret i Torghatten ASA er andel kvinner og menn henholdsvis 33 prosent og 67 prosent.

Kvinneandelen i konsernet er relativt konstant og er størst i segmentet lufttransport. Dette har sammenheng med at kvinner tradisjonelt dominerer blant terminal- og cabinansatte. Tilsvarende ser vi at kvinneandelen er lavest i segmentet landtransport hvilket viser at bussjåføryrket fortsatt er svært mannsdominert. I segmentet sjøtransport er kvinneandelen størst i de selskapene som har stor kafevirksomhet, selv om vi ser at kvinner i noe større grad enn tidligere er representert blant øvrige kategorier sjøansatte.

Ved rekruttering vektlegges full likestilling av kjønn til alle verv og stillinger.

Stillingskategorier som er underlagt tariffbestemmelser medfører full likestilling mellom kjønn hva gjelder avlønning. Det er en gjennomgående holdning i konsernet at avlønning i disse stillinger gjennomføres på bakgrunn av krav til ansvar, kompetanse og utvikling. Kjønn er ikke tema i denne sammenheng.

Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet har som mål å være en arbeidsplass hvor diskriminering ikke forekommer verken i forhold til ansatte, potensielle ansatte eller kunder.

Hendelser etter årsskiftet og utsiktene fremover

Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som påvirker bedømmelsen av det fremlagte regnskap, utover de forhold som er nevnt i beretningen.

Konsernet deltar jevnlig i anbudskonkurranser og strategien er at selskapet skal opprettholde og forsterke sin posisjon gjennom 2020. Utsiktene fremover vurderes på generell basis å være gode, også ved at de fleste datterselskapene har overvekt av kontrakter med lang varighet og fortsatt potensiale til forbedring.

Etter balansedagen har Norge og store deler av verden blitt rammet av utbruddet av viruset covid-19. Dette har medført behov for å sette inn tiltak i selskapene i konsernet. Vi foretar en løpende risikovurdering av interne og eksterne forhold og utarbeider handlingsplaner. Vi følger de instrukser som gis fra myndighetene for derigjennom å være med på å beskytte både ansatte, våre kunder og samarbeidspartnere mot ytterligere spredning.

Persontransport er definert som en samfunnskritisk oppgave og medfører at vi må strekke oss ekstra langt for å videreføre vår produksjon på best mulig måte, situasjonen tatt i betraktning. Vi er i tett dialog med både interesseorganisasjoner, myndigheter og oppdragsgivere for å sammen finne gode løsninger for å kunne opprettholde våre tjenester.

Fortsatt drift

Styret mener at årsberetningen med regnskap gir en rettvisende oversikt over Torghatten ASA sine eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for vurderingen ligger resultatprognoser for år 2020 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover.

Årsresultat og disponering

Styret foreslår overfor generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på kr. 2 pr. aksje for 2019. Ved sin vurdering har styret vektlagt løpende og fremtidig likviditetsbehov.

Styret og konsernsjef foreslår at årets resultat anvendes slik

Styret og konsernsjef vil takke samtlige ansatte for god innsats og godt samarbeid i 2019.

Torghatten ASA

Konsern

Torghatten ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Brønnøysund, Norge.

Selskapets organisasjonsnummer er NO 916 819 927 MVA

Årsregnskapet ble godkjent for publisering av styret 2. april 2020.

Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4

2.1 Hovedprinsippet
Det konsoliderte regnskapet til Torghatten ASA er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

2.2 Endringer i regnskapsprinsipper
Regnskapsprinsippene som er benyttet er konsistente med forrige årsregnskap.

2.3 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også konsernets funksjonelle valuta, idet alle datterselskapene har NOK  om funksjonell valuta, bortsett fra Widerøe Jet AS som har USD som funksjonell valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

2.4 Konsolideringsprinsipper
Mor- og datterselskap
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Torghatten ASA og selskaper hvor Torghatten ASA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse gjennom eierinteresser eller avtaler (datterselskaper). Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper, som om konsernet var én økonomisk enhet og alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom konsernselskaper er eliminert.

Tilknyttede selskaper
Som tilknyttede selskaper defineres selskaper hvor Torghatten ASA eller datterselskaper ikke har kontroll, men har betydelig innflytelse og eierinteresse, normalt 20-50 %. Tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden hvor Torghatten ASA`s andel av resultat etter skatt, samt gevinster/eventuelt tap ved salg, resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. I balansen inngår investeringen til kostpris korrigert for innarbeidet resultatandel og mottatt utbytte. Investeringen førsteganginnregnes til anskaffelseskost. Det gjøres nødvendige justeringer slik at regnskapsprinsippene er i samsvar med konsernets prinsipper. Urealiserte gevinster/tap knyttet til transaksjoner med tilknyttet selskap er eliminert med konsernets andel i selskapet.

Andre investeringer
Alle ikke børsnoterte investeringer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Børsnoterte investeringer verdsettes til børskurs pr. årsslutt.

2.5 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som kan konverteres til kontanter innen 3 måneder og til et kjent beløp, og som inneholder uvesentlig risikomoment.

2.6 Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav. Det ses bort fra renteelementet hvis dette er uvesentlig.

2.7 Sikring
Før en sikringstransaksjon gjennomføres, foretar konsernet en vurdering av hvorvidt et derivat skal brukes til a) sikring av virkelig verdi av en eiendel eller gjeld, b) en sikring av fremtidig kontantstrøm fra en investering, gjeldsbetaling eller en fremtidig identifisert transaksjon.

Kontantstrømssikring
Det holdes oversikt over virkelig verdi til et sikringsinstrument og informasjon om verdi pr. årsslutt tas inn i note til konsernregnskapet.

2.8 Varelager
Varelager er regnskapsført til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er vurdert som markedspris ved normal drift fratrukket kostnader ved ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering.

2.9 Varige driftsmidler
Egne driftsmidler
Driftsmidler er vurdert til kostpris fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Når eiendeler er solgt eller avhendet, blir balanseført verdi fraregnet, og eventuell tap eller gevinst fra avhendingen blir resultatført.

Kostprisen for driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette driftsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmiddelet er tatt i bruk, slik som reparasjon og vedlikehold, er normalt kostnadsført. I tilfeller det kan påvises økt inntjening som følge av reparasjon/vedlikehold vil utgiftene til dette bli tillagt driftsmidlets kostpris og avskrevet i takt med driftsmidlet.

Skip og ferjer dekomponeres i fartøy og klassekostnader, og avskrives lineært over brukstid. Klassekostnader avskrives over perioden frem til neste klassing.

Anskaffelseskost for fly er dekomponert slik at slitedeler i motorene aktiveres for seg og avskrives over forventet tid mellom hvert vedlikehold. Etter gjennomført vedlikehold aktiveres dette og avskrives på tilsvarende måte.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperiode:

Avskrivningsperiode og –metode blir vurdert årlig for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter til driftsmiddelet. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi.
Anlegg under utførelse er klassifisert som driftsmidler og er regnskapsført til pådratte kostnader relatert til driftsmiddelet. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før driftsmiddelet blir tatt i bruk.

Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

Finansielle leieavtaler
Konsernet presenterer finansielle leieavtaler i regnskapet som eiendel og gjeld, lik kostprisen til eiendelen eller, dersom lavere, nåverdien av kontantstrømmen til leiekontrakten. Ved beregning av nåverdien til leiekontrakten brukes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten når dette kan bestemmes. Dersom dette ikke kan fastsettes brukes selskapets marginale lånerente i markedet. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen. Månedlig leiebeløp blir separert i et renteelement og et tilbakebetalingselement. Rentekostnaden er allokert til ulike perioder slik at rentesatsen for restgjelden blir lik i ulike perioder.
Eiendelen som inngår i en finansiell leieavtale avskrives. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det ikke er sikkerhet for at selskapet vil overta eiendelen ved leasingkontraktens utløp, avskrives eiendelen over den korteste perioden av leiekontraktens løpetid og avskrivningstid for tilsvarende eiendeler eid av konsernet. Om en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en finansiell leieavtale, vil en eventuell gevinst bli utsatt, og inntektsført over leieperioden.

Operasjonelle leieavtaler – konsernet er leietaker
Leiekontrakter hvor det vesentligste av risikoen er på kontraktsmotparten, blir klassifisert som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger er klassifisert som en driftskostnad, og resultatføres lineært over kontraktsperioden.
Om en “salg og tilbakeleie” transaksjon resulterer i en operasjonell leieavtale, og det fremgår klart at transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap blir resultatført når transaksjonen gjennomføres. Om salgsprisen er under virkelig verdi, vil eventuell gevinst eller tap bli resultatført direkte, unntatt i den situasjonen dette medfører fremtidige leiebetalinger under markedspris. I slike tilfeller amortiseres gevinsten/tapet over leieperioden. Om salgsprisen er over virkelig verdi, amortiseres overprisen over estimert bruksperiode for eiendelen.

Operasjonelle leieavtaler – konsernet er utleier
Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten er inntektsført lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere leieforhold er tillagt den utleide eiendelens regnskapsførte verdi og blir kostnadsført i leieperioden i samsvar med inntektsføring av leieinntekten.

2.10 Finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter som holdes med den intensjon å tjene på kortsiktige fluktuasjoner i priser, er klassifisert som holdt for handelsformål. Disse instrumentene inngår i kategorien finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, sammen med finansielle instrumenter som kvalifiserer for, og er utpekt som, instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet. Finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål er regnskapsført til virkelig verdi som er observert i markedet på balansedagen, uten fradrag for kostnader knyttet til salg. Endringer i virkelig verdi i finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål blir resultatført og presentert i finansinntekter ved verdistigning og som finanskostnader ved verdinedgang.
Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet.

Finansielle forpliktelser som ikke faller inn i kategorien holdt for handelsformål og som ikke er utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet er klassifisert som andre forpliktelser.
Finansielle instrumenter i gruppen holdt for handelsformål er klassifisert som omløpsmidler. Lån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost.

2.11 Goodwill
Merverdi ved kjøp av virksomhet som ikke kan allokeres til eiendeler eller gjeldsposter på datoen for oppkjøpet, er klassifisert som goodwill i balansen. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i kostprisen til investeringer. De identifiserbare eiendeler og gjeld blir regnskapsført til virkelig verdi på transaksjonsdatoen. Minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og gjeld er beregnet med utgangspunkt i minoritetens andel av virkelig verdi på identifiserbare eiendeler og gjeld. Om det, etter oppkjøpet har funnet sted, fremkommer ytterligere informasjon om eiendeler og gjeld på transaksjonstidspunktet vil vurdering av virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres inntil avleggelse av årsregnskapet eller innen utløpet av en 12 måneders periode. Goodwill avskrives over den perioden den tilknyttede kontantstrømgenererende enhet forventes å generere fremtidig inntjening. Det foretas årlige tester om hvorvidt verdien på goodwill er tilstede. Dersom den diskonterte kontantstrøm er lavere enn regnskapsført verdi, vil goodwill bli nedskrevet til virkelig verdi. Nedskrivning av goodwill ved verdifall reverseres ikke.

2.12 Avsetninger
En avsetning blir regnskapsført når, og bare når, konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av hendelser som har skjedd og det kan sannsynliggjøres (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Avsetninger blir gjennomgått hver balansedato og nivået reflekterer det beste estimatet på forpliktelsen. Når tidseffekten er uvesentlig, vil avsetningen være lik størrelsen på utgiften som kreves for å bli fri fra forpliktelsen. Når tidseffekten er vesentlig, vil avsetningen være nåverdien av fremtidige utbetalinger til å dekke forpliktelsen. Økning i avsetningen som følger av tiden, blir presentert som rentekostnader.

Usikre forpliktelser overtatt ved virksomhetskjøp balanseføres til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Vurdering av sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi resultatføres.

Tapsbringende kontrakter
Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets inntekter fra en kontrakt er lavere enn de uunngåelige kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.

2.13 Pensjonsordninger
Ytelsesbasert pensjonsordninger
Netto forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordningerberegnes separat for hver ordning ved å estimere størrelsen på fremtidige ytelser som den ansatte har opptjent gjennom sin arbeidsinnsats i inneværende og tidligere perioder. Disse fremtidige ytelsene diskonteres for å beregne nåverdien, og virkelig verdi av pensjonsmidler trekkes fra for å finne netto forpliktelse. Diskonteringsrenten er basert på statsobligasjonsrente med påslag for å få en tilnærmet løpetid som konsernets forpliktelser. Beregningene er gjort av kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger
I tillegg til ytelsesplanen beskrevet ovenfor, har konsernet innskuddsplaner. Innskuddene er gitt til pensjonsplaner for heltidsansatte, og tilskuddene utgjør fra 2% til 5% av lønn. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.
Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønn og personalkostnader.

2.14 Skatt
Inntektsskatt på periodens resultat består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Inntektsskatt innregnes i resultatet med unntak av skatt på poster som er innregnet direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt utgjør forventet betalbar skatt på årets skattepliktige resultat til gjeldende skattesatser på balansedagen, og eventuelt korrigert for betalbar skatt tidligere år.
Utsatt skatt avsettes på forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser og skattemessige verdier. Utsatt skattefordel innregnes kun i den grad det er sannsynlig at eiendeler kan utnyttes gjennom fremtidige skattemessige resultater.

2.15 Estimater
Konsernets regnskap er på mange områder påvirket av estimater. Sentrale områder hvor bruk av estimater har vesentlig betydning for regnskapsførte verdier og således innebærer risiko for endringer som kan påvirke resultater i fremtidige perioder, er verdsettelse av immaterielle eiendeler, driftsmidler og pensjonsforpliktelser. Verdsettelse av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp, samt testing av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler for verdifall (jfr note 7 Varige driftsmidler og 8 Immaterielle eiendeler) vil i stor grad baseres på estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tilsvarende vil forventet brukstid og restverdi som inngår i beregning av avskrivninger være basert på estimater. Konsernet har virksomhet innenfor kollektivtransportbransjen, hvor man i større og større grad må operere i et anbudsmarked med kapitaltunge transportmidler som har en økonomisk levetid som går ut over anbudskontraktenes lengde. Estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer og valg av diskonteringsrente for å beregne nåverdi må baseres på ledelsens forventninger til markedsutvikling, konkurransesituasjon, teknologisk utvikling, evnen til å realisere synergier, rentenivå og andre relevante forhold. Endringer i ledelsens oppfatning og faktisk utvikling kan medføre behov for nedskrivninger av eiendeler i fremtidige perioder. Risiko for endringer som påvirker regnskapet vil naturlig være høyere i anbudsutsatte markeder og være mer begrenset i markeder med forhandlede kontrakter. Immaterielle eiendeler, testes årlig for behov for nedskrivning. Øvrige eiendeler testes for nedskrivning hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Slike indikasjoner vil typisk være endringer i markedsutvikling, konkurransesituasjon og teknologisk utvikling. På samme måte vurderes avskrivningsplaner og eventuelle restverdier periodisk.
Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser (jfr note 15) innebærer valg av økonomiske forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons og G-regulering. Endringer i estimatavvik påvirker virkelig verdi av pensjonsforpliktelser, men vil få effekt for konsernets resultatregnskap gjennom amortisering først når akkumulerte estimatavvik overstiger 10 % av det høyeste av pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.

2.16 Utbytte
Ved årsskiftet er utbytte klassifisert som kortsiktig gjeld frem til tidspunkt for generalforsamling. Mottatt utbytte fra døtre inntektsføres i den perioden utbyttet avsettes i datterselskapene. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres ved utbetaling. I tilfeller hvor utbytte er tilbakebetaling av kapital på oppkjøpstidspunktet, vil utbytte gå til fratrekk på anskaffelseskostnaden for aksjene.

2.17 Lånekostnader
Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til kjøptilvirking av et anleggsmiddel. Rentekostnadene som påløper under byggeperioden til anleggsmiddelet balanseføres. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk. Om kostprisen overstiger anleggsmiddelets virkelig verdi blir det foretatt en nedskrivning.

2.18 Kriterier for inntekts- og kostnadsføring
Driftsinntekter – herunder passasjerinntekter, godsfraktinntekter, andre driftsinntekter og kontraktsbetaling fra offentlig myndighet – er regnskapsført når det er sannsynlig at transaksjonen vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Driftsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Salg av klippekort for passasjertransport i bil, båt- og ferjerutene er inntektsført pr. salgsdato på enkelte ferjesamband. Etter hvert som nye billetteringssystem implementeres i de ulike datterselskapene, går konsernet over til en mer korrekt måling av periodisering av billettinntektene ved at alt inntektsføres i takt med faktisk utførte reiser.

Faktiske utgifter til reparasjon og vedlikehold av skip og ferjer som ikke er å anse som påkostning, kostnadsføres når reparasjonen eller vedlikeholdet finner sted, med unntak av klassing som aktiveres og kostnadsføres over perioden til neste klassing.

2.19 Gjeld og egenkapital
Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten.

Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt.

Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Egne aksjer
Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

2.20 Minoritetsinteresser
Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet.

Tap i et konsolidert datterselskap som kan henføres til minoritetsinteressen kan ikke overstige minoritetens andel av egenkapitalen i det konsoliderte datterselskapet. Overstigende tap regnskapsføres mot majoritetsinteressens andel i datterselskapet i den grad minoriteten ikke er forpliktet og kan ta sin del av tapet. Om datterselskapet begynner å gå med overskudd, skal majoritetens andel av datterselskapets egenkapital justeres inntil minoritetsinteressen andel av tidligere tap er dekket.

2.21 Hendelser etter balansedagen
Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

2.22 Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode.
 

Konsernets struktur
Det har ikke skjedd vesentlige endringer i konsernets struktur gjennom året.

Segmentinformasjon presenteres for forretningssegmenter og geografiske segmenter. Forretningsområder er konsernets primære rapporteringsformat, og geografi er konsernets sekundære rapporteringsformat.

Forretningssegment
Konsernets virksomhet er delt inn i strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter/tjenester, retter seg mot forskjellige kundegrupper og har ulik risiko- og avkastningsprofil.

Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter:

I segmentet sjøselskap inngår riks- og fylkesferjer med henholdsvis Statens Vegvesen og aktuelle fylker som oppdragsgivere. For hurtigbåtdriften er det aktuelle fylker som er oppdragsgivere. For segmentet busselskap er det hovedsaktlig enten fylker, kommuner, eller kommunalt-/fylkeskommunalt eide transportselskaper som er oppdragsgivere.

Geografisk segment
Konsernets geografiske marked er hovedsaklig Norge, men av Widerøes passasjerinntekter utgjør 641 mill utland.

Ytelser til ledende personer
Torghatten konsern har en desentralisert struktur, hvor enhetene innenfor forretningssegmentene i all hovedsak er organisert  som egne selskaper med eget styre, daglig leder og administrasjon.

Roger Granheim, konsernsjef i Torghatten ASA har en alminnelig innskuddsbasert pensjonsavtale som er tilgjengelig for alle ansatte i morselskapet med årlig innskudd på 5% av grunnlønn mellom 1 og 6 G og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G. Av dette trekkes 2 % i lønn som egensparing. Hvis han anmodes om å fratre sin stilling, gjelder etterlønnsavtale på 12 måneders lønn fra fratreden, i tillegg til den gjensidige  oppsigelsesfristen på 6 måneder.

REDEGJØRELSE FOR FASTSETTELSE AV KOMPENSASJON TIL LEDENDE ANSATTE

Styret har i henhold til Allmennaksjelovens § 6-16A redegjort for retningslinjene i forhold til kompensasjon av den administrative ledelsen.

Hovedprinsippene for Torghatten ASA sin lederpolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett. Selskapet tilbyr et lønnsnivå som reflekterer et sammenlignbart nivå i tilsvarende selskaper og virksomheter og under hensyntagen til selskapets behov for godt kvalifisert personell i alle ledd.

Når det gjelder fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte vil dette til enhver tid skje i samsvar med ovennevnte hovedprinsipper.

Torghatten ASA har ikke etablert ordninger for tildeling av opsjoner for kjøp av aksjer i selskapet eller andre selskaper i konsernet.

De ledende ansatte er medlemmer av selskapets kollektive pensjonsordninger, som sikrer pensjonsytelser på maksimalt 12G (G= Folketrygdens grunnbeløp) pr. år.

Ledende ansatt har avtale om fri tjenestetelefon, men har ikke naturalytelser utover dette.

Konsernet gir sluttpakker som er rettferdige og rimelige, og som reflekterer ansiennitet, rolle, omfang av ansvar og grunnen til avslutning av arbeidsforholdet.

Bygninger
Konsernselskapenes bygg og tomter er produksjonslokaler relatert til selskapenes virksomhet. Dette gjelder administrasjonsbygg, verkstedbygg, servicebygg, godsterminaler, passasjerterminaler, billettboder og lignende bygg og anlegg. Ingen av konsernets bygg er definert som investeringseiendom. Bygg er oppført til kostpris med fradrag for avskrivninger.

Balanseført goodwill, varemerke og konsesjoner i Torghatten ASA konsern utgjør pr 31.12.2019 68,4 MNOK. Dette er fordelt på selskaper i henhold til oversikt nedenfor. Alle selskapene anses for å være egne kontantstrømsgenererende enheter innen konsernet Torghatten ASA, og all goodwill, varemerke og konsesjoner fra disse oppkjøpene er allokert til de respektive kontantstrømsgenererende enheter.

Norgesbuss AS
Immaterielle eiendeler i Norgesbuss AS er hovedsakelig knyttet til oppkjøp av SAS Flybussen Dette ble i oppkjøpsanalysen definert som verdien av konsesjon/merkevare SAS Flybussen. I tillegg består immaterielle eiendeler i Norgesbuss av resterende verdi av to tidligere oppkjøp (Bærum Forenede Bilruter og Oslo og Follo Biltrafikk). Pr. 31.12.19 er restverdi på goodwill i Norgesbuss totalt 40,1 MNOK. I forbindelse med kjøp av Flybussekspressen AS oppsto en goodwill på 4,8 MNOK.

FosenNamsos Sjø AS
Goodwill i FosenNamsos Sjø AS på 5,7 MNOK er knyttet til fusjonen med sjøvirksomheten til NTS ASA. Det ble innhentet takst på ferjene, og verdier ut over de netto eiendeler selskapet overtok ble klassifisert som goodwill.

Den goodwill som oppstod i forbindelse med fusjonen knytter seg til oppkjøpet av hele NTS ASA sin sjøvirksomhet og synergieffekter det vil gi for selskapet som helhet. Flere ferjer og flere ansatte vil gi større fleksibilitet og større mulighet til å kunne opptre konkurransedyktig fremover.

Ledelsen i selskapet mener at fremtidig inntjening vil dekke opp avskrivning av goodwill. FosenNamsos Sjø AS har langsiktige avtaler som sikrer driften i mange år fremover. Ledelsen har valgt å legge seg på en avskrivningstid på 15 år. Selskapet vil løpende i årene fremover vurdere avskrivningsplan og evt. nedskrivningsbehov på goodwillposten. Selskapet vil da ta hensyn til sannsynlighet for videreføring av de avtaler de til enhver tid har og hvor stor avkastning disse vil gi.

Trønderbilene AS
Trønderbilene AS kjøpte seg i desember 2010 opp fra 39,13 % til 73,91% i konsernet Gauldal Billag. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill. I 2014 kjøpte de seg ytterligere opp til 100 % og fusjonerte deretter selskapene.

Pr. 31.12.19 er goodwill knyttet til tidligere oppkjøp på 3,4 MNOK. Det forventes at Trønderbilene kan hente ut synergier i konsernet fremover. Selskapet avskriver goodwill over 14,5 år.

WF Holding AS
Torghatten ASA etablerte i 2013 datterselskapet WF Holding AS sammen med Fjord1 AS og Nordland Næringsvekst AS. WF Holding AS kjøpte i september 2013 aksjene i Widerøe's Flyveselskap AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 155 mill. Torghatten ASA eier 66% av WF Holding AS og har i konsernregnskapet tatt inn kun majoritetens andel av goodwill. Det er valgt 8 års avskrivningstid for goodwill, noe som tilsvarer 2 anbudsperioder. Rest goodwill pr. 31.12.19 er 17,2 MNOK.

Torghatten Buss AS
Torghatten Buss AS kjøpte i 2017 Tromsø Busscharter AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 1,9 miill. Goodwill avskrives over 5 år. Saldo pr. 31.12.19 er på 0,8 MNOK

TD på kaia AS
Torghatten ASA kjøpte i 2019 TD på kaia AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 0,3 MNOK. Goodwill avskrives over 5 år. Saldo pr 31.12.2019 er på 0,2 MNOK.

Maritime Venture AS
Seløy Holding AS, datterselskap av Maritime Venture AS, kjøpte i 2019 Scansub AS. I forbindelse med kjøpet oppstod en goodwill på 1,0 MNOK. Goodwill avskrives over 5 år. Saldo pr 31.12.2019 er på 0,9 MNOK.

Selskapet er verdsatt til 0 i regnskapet da egenkapitalen i selskapet er negativ, ref. finansiell info nedenfor.

Sammenfattet finansiell informasjon pr. 31.12.19 om de enkelte tilknyttede selskapene:

Resultat pr. aksje (majoritetens andel) er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer  med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer

                                                                                                                                                   

Utvannet resultat pr. aksje
Ved beregning av ut vannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har ingen kategori av potensielle aksjer som  kan medføre utvanning. Utvannet resultat pr. aksje vil derfor være lik resultat pr. aksje for 2018 og 2019.

Drillmar Energy Ltd. er ikke børsnotert. 
*1) gjelder inv. via NEF Kapitalforvaltning og gjelder ulike Sparebanker, Gjensidige, DnB og Storebrand.

AFP                    
AFP-ordningen er en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. For 2019 er premien fastsatt til 2,50 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene.

Selskapene er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Varebeholdningen består i hovedsak av forbruksmateriell til løpende vedlikehold, drivstoff og andre ferdigvarer.
Bokført verdi er satt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Konsernet har bundne midler knyttet til skattetrekkskonto på 56,7 MNOK, herav 1,3 MNOK i morselskapet.
Norgesbuss har stillet skattetrekksgaranti på 26 MNOK. Widerøe konsern har en garanti på 105,8 MNOK.

Se også note 20.

Selskapets kredittinstitusjoner har som krav på deler av låneporteføljen at selskapets egenkapital minimum skal utgjøre 20-25% av balansesummen.

Bokført verdi av postene fremgår av note 9.

Torghatten ASA har kausjonert for lån i FosenNamsos Sjø AS maksimalt opp til 139 MNOK og T-Finans AS maksimalt opp til 3,8 MEUR.

Torghatten ASA har stilt en garanti på 1,8 MNOK i forbindelse med Torghatten Buss AS sin bussdrift.

Torghatten ASA hefter som selvskyldnerkausjonist med et beløp på 296,9 MNOK for garantier stilt av garantiselskap. Dette gjelder hovedsakelig garantier knyttet til oppfyllelse av forpliktelser i kontrakter om drift av ferjesamband og bussanbud inngått av datterselskapene i konsernet. De fleste oppdragsgivere stiller krav om at det stilles en garanti på 10 % av årlig kontraktssum når det leveres anbud.

Garantier i Torghatten konsern
Garantistillelser på 711,1 MNOK gjelder garantistillelser ihht. forskrift og EØS-reglene vedr adgang til yrket i person- og godstransport og garantistillelser i forbindelse med tilbud vedr. drift av riksvegferjesamband som staten har konkurranseutsatt, samt leasingog skattetrekksgarantier.

Garantier i andre døtre
Det finnes mindre garantistillelser i de ulike døtrene, som ikke er av vesentlig art.

Covenants krav
Konsernet har flere coventantskrav fra selskapenes banker, blant annet med krav om at egenkapitalandelen skal ligge mellom 20%-25%.

Oljesikring (kontantstrømsikring)
Med bakgrunn i at deler av konsernet sin inntektsside er regulert gjennom konsesjonsbetingelser fra oppdragsgiver, og derav kan oppfattes som fast, har selskapet et ønske om å binde opp de vesentlige kostnadspostene i regnskapet mot faste kontrakter for å redusere risikoeksponeringen. Drivstoffkostnader er en vesentlig kostnadspost for selskapet og denne er derfor i Torghatten ASA og datterselskapene Bastø Fosen AS, FosenNamsos Sjø AS, Partsrederiet Kystekspressen ANS, Torghatten Nord AS, Torghatten Trafikkselskap AS og Widerøe bundet opp i egnede sikringsinstrument.

Konsernet har valgt å holde slike sikringskontrakter utenfor balansen.

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler er pr. 31.12.19: -10,7 MNOK. Til sammenligning var verdien på inngåtte sikringsavtaler pr. 31.12.18: -94,8 MNOK.

De oppgitte verdiene gjelder for konsernet. Det er ingen sikringsavtaler i morselskapet.

Rentesikring
Av konsernets langsiktige gjeld til kredittinstitusjoner er ingen lån rentesikret gjennom sikringsavtaler pr. 31.12.19.

Valutasikring
Widerøe Flyveselskap AS er eksponert for valutakursendringer i bl.a. USD, EUR og GBP. Selskapet har valgt å delvis sikre dette med egnede sikringsinstrumenter med bakgrunn i underliggende behov. Pr. 31.12.19 var 87 millioner USD sikret.

Virkelig verdi av inngåtte sikringsavtaler er pr 31.12.18 -12,6 MNOK. Til sammenligning var verdien pr 31.12.18 54 MNOK

Organisering av finansiell risikostyring
Virksomheten i Torghatten konsern er i det alt vesentlige innenlands kollektivtransport på land, sjø og i luften, og konsernet er i første rekke utsatt for renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og oljeprisrisiko. Konsernet benytter derivater og andre finansielle instrumenter for å redusere disse risikoene. I tillegg er konsernet utsatt for aksjemarkedsrisiko, da man i mandat for plassering av overskuddslikviditet har etablert adgang for investering i aksjer.

Styringen av finansiell risiko følger den desentraliserte styringsstrukturen som er lagt for konsernet, hvor hvert enkelt datterselskap avdekker og evaluerer sin aktuelle finansielle risiko, og deretter eventuelt benytter aktuelle finansielle instrumenter for å redusere denne.

Renterisiko
Virksomheten i Torghatten konsern er kapitalintensiv, med krav til betydelige investeringer i transportmateriell som busser, ferjer, skip og fly. Renterisikoen er i stor grad knyttet til den gjeldsporteføljen som er tilknyttet disse investeringene. Generelt har konsernet som målsetting at rentekostnadene skal følge den generelle utviklingen i pengemarkedet. Samtidig foretas det disposisjoner for å dempe effektene av kortsiktige svingninger i rentemarkedet. Beslutninger knyttet til sikringer tas av styrene i de enkelte datterselskap. Gjeldsporteføljens rentebindingsprofil dannes gjennom valg av rentebinding på konsernets lån, samt bruk av rentederivater.

Renteeksponeringen knyttet til rentefornyelser for konsernets rentebærende gjeld og finansielle instrumenter er vist i tabellen under. Urealisert rentegevinst/-tap er ikke innregnet (bokført som rentefri fordring/gjeld)

Likviditetsrisiko
En av de viktigste målsetningene for likviditetsstyring i konsernet er at både konsernet samlet, samt de enkelte datterselskapene individuelt, har tilstrekkelig finansiell handlefrihet på kort og lang sikt for å oppnå operasjonelle og strategiske målsetninger.

Kontantstrømmen fra driften er i all vesentlighet stabil, og likviditetsstrømmene overvåkes på kort og lang sikt både i de enkelte datterselskaper og på konsernnivå gjennom rapportering. Konsernets viktigste finansieringskilde er lån fra relasjonsbanker

For å redusere likviditetsrisikoen knyttet til gjeldsporteføljen søkes det å ha en jevn forfallsfordeling på lån og lånerammer. Denne vises i tabellen nedenfor.

Kredittrisiko
Konsernet vurderes til ikke å ha vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Da det alt vesentligste av konsernets inntekter er enten salg til reisende med kontant oppgjør eller salg knyttet til oppdrag fra stat, fylke eller kommune, vurderes konsernets samlede kredittrisiko å være svært lav. For den delen av konsernet som driver salg på kreditt, skal slikt salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere. I tillegg skal utestående beløp ikke overstiger eventuelle fastsatte kredittrammer.

Konsernet har ikke garantert for tredjeparters gjeld. Konsernets garantiforpliktelser gjelder kontragarantier i forbindelse med nødvendige garantistillelser på vegne av konsernselskaper, herunder i forbindelse med avgitte tilbud vedr. drift av riksvegferjesamband som staten har konkurranseutsatt, garantistillelser i hht. forskrifter og EØS-regler vedr. adgang til yrket i person- og godstransport, samt garantistillelser innen reisebyrådriften (herunder v.v. Reisegarantifondet).

Da motparten i derivathandelen normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til derivater for å være liten. Konsernet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre omløpsmidler (se egne noter).

Oljeprisrisiko
Med det vesentlige av virksomheten innen kollektivtransport, hvor drivstoffkostnader er en vesentlig kostnadskomponent, er konsernet utsatt for prisrisiko på drivstoff. For å øke forutsigbarheten av fremtidige kontantstrømmer søkes det å etablere prissikring av fremtidig forventet drivstofforbruk, enten direkte i kontrakten med oppdragsgiver eller gjennom oljeprisderivater.

Aksjemarkedsrisiko
Konsernet er utsatt for aksjemarkedsrisiko, da man i mandat for plassering av overskuddslikviditet har etablert adgang for investering i aksjer. Investering i slike aksjer er klassifisert som aksjer holdt til handelsformål, og utgjorde 512,2 MNOK pr. 31.12.2019. For detaljer henvises til note 14 Andre finansielle investeringer

Valutarisiko
Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko for konsernet. Noe sikring gjøres ved bruk avegnede sikringsinstrumenter.Pr. 31.12.19 var 87,0 millioner USD sikret til en kurs på 8,94.

Kapitalforvaltning
Hovedformålet med konsernets kapitalforvaltning er å sikre at det opprettholder en høy kredittverdighet og høy soliditet for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit. Styret ønsker å opprettholde en balanse mellom høyere avkastning, som muliggjøres ved et høyere lånenivå, og fordelene og sikkerheten som følger av en solid egenkapital. Som følge av dette har konsernet som målsetting at konsernets egenkapital skal være over 30 % av konsernets totale kapital. Konsernets hovedfokus i kapitalforvaltningen er at konsernet totalt, og alle hoved-datterselskap individuelt skal ha en tilstrekkelig arbeidskapital for å finansiere sin ordinære virksomhet. I de ulike kontrakter med oppdragsgiver om utførelse av kollektivtransport fokuseres det på å få på plass betalingsbetingelser fra oppdragsgiver og finansiering av transportmidler fra banker, som gir et positivt bidrag til arbeidskapitalen.

Konsernet som leietaker – finansielle leieavtaler
Konsernets eiendeler under finansielle leieavtaler gjelder bussmateriell og fly. I tillegg til leiebetalingene har konsernet forpliktelser til vedlikehold og forsikring av eiendelene.

Eiendeler under finansielle leieavtaler er som følger:

Fremtidig leie er regnskapsført som langsiktig gjeld.

Leasingavtalene hadde i 2019 en rente på NIBOR + margin

Konsernet som leietaker – andre leieavtaler enn finansielle leieavtaler
Konsernet har leieavtaler vedr. kontorer, passasjerterminaler, kafeteriaareal og andre fasiliteter i forbindelse med trafikkavviklingen, parkeringsareal samt både fast og periodisk innleie av undertransportører til trafikkavvikling i bil-, båt- og ferjerutene. De fleste leieavtaler vedr. bygningsmessige fasiliteter har en forlengelsesopsjon. Det er også inngått avtaler om leie av skip og ferjer i flere selskaper i konsernet. Widerøe har pr. 31.12.19 7 fly på leasingavtaler vurdert som operasjonell leasing. Nåværende leasingavtaler er kombinasjon av både korte og lengre perioder. Busselskapene har leasingavtaler for busser.

Konsernet har i 2019 for ikke balanseførte leieavtaler betalt ca. 274 MNOK.   

Torghatten Servicesenter AS, et heleid selskap av Torghatten ASA, ivaretar forretningsførsel for flere av datterselskap og tilknyttede selskap til Torghatten ASA.

Det leies også ut personer fra holdingselskapet til enkelte datterselskap i forbindelse med ulike funksjoner som IT, markedsføring og kvalitetssikring.

Det leies også ut skip, busser og fly mellom de ulike selskapene i konsernet.

Det er egne verkstedselskap i konsernet som utfører reparasjoner og vedlikehold for andre selskaper i konsernet i tillegg til å ta på seg eksterne oppdrag.

Det er også opprettet enkelte låneforhold mellom selskapene i konsernet. Disse renteberegnes.

Widerøe konsern består av mange selskaper hvor det er utstrakt kjøp av tjenester mellom selskapene. Dette gjelder både leie av fly/motor, leie av fast eiendom, salg av tekniske tjenester, formidlingstjenester og administrasjonstjenester. Dette er eliminert i konsernregnskapet.

Alle transaksjoner i konsernet skjer til markedsmessige vilkår.

Det henvises til Styrets beretning for beskrivelse av hendelser etter balansedagen, herunder vurderinger knyttet til viruset Covid 19.

Aksjekapital:
Aksjekapitalen i Torghatten ASA var 31.12.19 kr 237.558.875,- fordelt på 47.511.775 aksjer pålydende kr 5,- pr. aksje. Det er kun en aksjeklasse i selskapet.

I følge selskapets vedtekter er stemmeretten begrenset på følgende måte; En aksje teller en stemme begrenset oppad pr. aksjonær til 20 % av totalt antall aksjer i selskapet. Ingen enkelt person kan stemme for mer enn 20 % av totalt antall aksjer i selskapet.

Eierstruktur: 

De største aksjonærene i Torghatten ASA pr. 31.12.19 var: 

Av selskapets 20 største aksjonærer, eier de neste 6 aksjonærer aksjeposter på under 1 %.

Egne aksjer:
Pr. 31.12.19 har Torghatten ASA 2.609.575 egne aksjer. Selskapet har økt antall egne aksjer gjennom året med 418.069 aksjer.

Aksjer eiet av medlemmer i styret, konsernsjef og visekonsernsjef:

Trykk på dokumentet for å se Revisors beretning

Styret har hatt følgende sammensetting:

• Brynjar Forbergskog, styreleder
• Lise Andrea Dahl Karlsen, nestleder
• Tor Andenæs, styremedlem
• Audhild Bang Rande, styremedlem
• Torstein Moe, styremedlem
• Monica Bjørnøy, representant for de ansatte
• Petter Førde, representant for de ansatte

Varamedlemmer:

• Brynjar Kroknes
• Solveig Johanne Busch Svendsen
• Sonja Sundgot Johansen
• Stig Morten Rognes
• Per Einar Fjellstad

Trykk her for å se oversikten over styret 

Trykk her for å gå til konsernstrukturen